Finnmark, Norway (R. Bonaparte, 1884): 1. Rasmus Josefsen Utsi. 2. Mikel Mikelsen Hetta. 3.Jol Andersen. 4.Ivar Samuelsen. 5. Anders Andersen Ellen.

7/28/09

The Ancient Gods of the Sami – De gamle samiske gudene

This picture is an Illustration in "The History of Lapland" by John or Johannes Scheffer, a book that was first published in Latin with the title "Lapponia" (1673). An illustration of the pagan religion divided in different cosmological levels as some Sami drums: 1) The 3 Upper-world Gods. 2) The 3 Gods of this world, i.e. the worldly Heaven and Earth. 3) Gods of the Underworld. The horned figure at the top is likely a symbol of The Almighty Sun God Radien as is the reindeer rug which is reaching all levels, including to all areas governed by the other Gods. The Sami drum is possible a depiction of The Great Mother Goddess Materakka i.e. the mother of creation. The mother goddess is depicted with a frame drum in other ancient Religons e.g. the archaic Roman culture. The mother of creation, by the christian priests often confused as Sarakka (von Westen, 1723, see S. Stensudd). The carved phallus at the upper left might be a symbol of the the Son Materakka and Radien. As I have understood this old mythology so far, it is normally the male fertility God that is symbolized with a wooden or stone phallus, however here it is the Son of the heavenly Gods. The Son is by the Sami called Jubmel or Ibmel , and likely had other names as well. Thora Galles (Tiermes when he thunders) is the God of the sky and of thunder and holds the sledge. Storjunkare God with a shuffle or spade is the earthly male God of fertility. Sarakka or Wirku Akka / Wirku Akka is the wordly goddess of fertility and is not depicted here. Biekagalles is the God of the storm and the underworld, here sitting and sewing on a boat.
Dette bildet er en illustrasjon fra en bok om Lapplands historie av John eller Johannes Scheffer, boken ble først publisert på Latin med tittelen "Lapponia" (1673). Illustrasjonen av den hedenske religion viser ulike kosmologiske nivåer som finnes på noen Samiske runebommer: 1) De 3 gudene i over-verdenen. 2) Tre guder av denne verden, dvs. den verdslige himmelske og jordiske verden. 3) Gudene i underverden. Figuren med horn øverst i midten er sannsynligvis et symbol for den allmektige Solguden Radien som strekker seg over alle nivå (her symbolisert av reinsdyrskinnet), inkludert til alle områdene styrt av de andre gudene. Runebommen er muligens en avbilding av den store morsgudinnen Mater Akka som betyr "skapelsens mor". Morsgudinnen er avbildet med en rammetromme i andre gamle religoner, for eksempel i den arkaisk romerske kulturen. Skapelsens mor av enkelte kristne prester forvirret med Sarakka (von Westen, 1723, se S. Stensudd). Den utskårne fallos øverst til venstre kan være et symbol på Sønnen til Materakka og Radien. Fra hva jeg så langt har forstått av denne mytologien så er det normalt sett den mannlige fertilitetsguden som er symbolisert med en fallos symbol i tre eller i hugget i stein, men her er det altså sønnen til de øverste gudene i over-verdenen. Sønnen ble av samene kalt Jubmel eller Ibmel , og hadde sannsynligvis også andre navn. Tordenguden Thora Galles (kalt Tiermes når han tordner) holder en slede og er gud av den fysiske himmel og av torden. Storjunkare som er avbildet med lyster eller en spade er jordens fertilitetsgud. Sarakka eller Wirku Akka / Wirku Acca er den jordlige fruktbarhetsgudinnen og er ikke avbildet. Biekagalles er stormens og underverdenens gud, her avbildet sittende mens han syr på en båt.

In Lapponica the Gods of the Sami are frequently compared to Roman and Greek Gods. E.g. like the Roman Neptune and Greek Poseidon hold a trident the Sami God (illustrated to the right) holds a spear. However there is a more obvious and close connection with Sami mythology and the mythology of the Goths.

I boken Lapponica sammenliknes ofte de samiske guder med de romerske og greske guder. Den illustrerte samiske guden (til høyre) holder et lyster, på samme måte som den Romerske Neptun og den greske Poseidon holder en trident. Det er et mer sannsynlig og nærliggende forhold mellom den samiske og den gøtiske mytologi.

Ibmel & Jubmel
In Sami language there are general words for God and Deity: From Stockfleth (1852): “God” is in Northern Sami “Ibmel” and in Swedish- and Southern Sami “Jubmel” or “Ibmal”. ”Deity” is in Northern Sami “ibmelvuot” and in Swedish- and Southern Sami “jubmelvuot”.

Det finnes generelle ord for Gud og Guddom på samisk, fra Stockfleth (1852): ”Gud” er på nordsamisk ”Ibmel” og på svensk- og sørsamisk ”Jubmel” eller ”Ibmal”. ”Guddom” er på nordsamisk “ibmelvuot” og på svensk- og sørsamisk “jubmelvuot”.
A Sami Drum after the Nærø manuscript (published c. 1723), Norway. Descriptions and interpretations can be found at Friis (1871); p. 32 and translated to English at Flickr. En samisk runebomme etter Nærøy manuskriptet (publ. ca. 1723). Beskrivelser og tolkninger kan leses på Friis (1871); s. 32 eller med engelsk oversettelse på Flickr. My interpretative suggestion. Mitt tolkningsforslag: 6) Radiens Son with a horn crown. Radiens sønn med en krone av horn . 7) A dog. En Hund. 8) Biekagalles. 9) Sar Accha. Sarakka. 15) 16) 17) Three holy Aileges. Tre hellige Aileges. 18) Radien [Bæivve, Solen] 19) Thora Galles. 20) A Sarva Reindeer. Et Sarva reinsdyr.


Biekagalles - Bieka Olmai
Some have paralleled the Sami Storm God called Biekagalles or Bieggaalmmái to Niord (Njord or Njörðr) (Agrell, 1934). Ganander, Leem and Jessen describe Bieka Galles as a god of the underworld (Friis, 1871; 74). He controls weather and wind, and can stop a storm (S. Kildal, 1730). According to J. Qvigstad the Sami offered boats to Bieka Galles. Such offerings are known with the Tumulus boat graves (e.g. the Oseberg mound grave in Norway) in ancient Nordic and western Russia.

A few authors use many names for one and the same God: J.A. Friis, 1871: "Bieggagales, Biegga-gales"; S. Kildal, 1730: "Biex Olmai"; Knud Leem, 1700s: "Bieg Olmai"; Jessen, 1600-1700s: "Bieg Galles"; Lindahl, Øhring & Ihre in Lexicon Lapponica, 1780: "Piæggen-ålma or Piægges-ålma"; Henrik Joh. Forbus, 1674: "Biex Olmai"; J. Qvigstad, page 13, 1903: "Bieka Galles, Bjeka, Biexa or Bilfa Galles", and Vorren & Manker (1962) called this God "Biegg-olmai" and meant that he corresponded to Niord. J.A. Friis (1871) mentions that E. J. Jenssen (1767) and C. Ganander (1789) found that the Sami Wind- and Storm-God (most likely Biegga Galles) was the same as the Roman and Greek Aiolos or Aeolos (æolus, page 35).


The Greek and Roman Myhtology. The Wind God Aiolos. Vindguden Aiolos fra gresk og romersk mythologi

Noen har sammenliknet den samiske stormguden som kalles Biekagalles eller Bieggaalmmái med Niord (Njord eller Njörðr) (Sigurd Agrell, 1934). Biekagalles er beskrevet som en gud av underverdenen av Ganander, Leem og Jessen (Friis, 1871; 74). Han kontrollerer været og vinden og kan stoppe en storm (S. Kildal, 1730). Samene ofret båter til Bieka Galles i følge Qvigstad. Slike ofringer er kjent som Tumulus graver (f.eks. Oseberg gravhaug i Norge) fra oldtidens Norden og Vest-Russland.

Som du kan se i følgende liste så har noen få forfattere brukt mange ulike navn på Stormguden: J.A. Friis, 1871: "Bieggagales, Biegga-gales"; Lindahl, Øhring & Ihre, i Lexicon Lapponica, 1780: "Piæggen-ålma or Piægges-ålma"; Henrik Joh. Forbus, 1674: "Biex Olmai"; J. Qvigstad, side 13, 1903: "Bieka Galles, Bjeka, Biexa or Bilfa Galles", og Vorren & Manker (1962) som kalte denne guddommen "Biegg-olmai" og mente at han korresponderte med Niord. Friis (1871) nevner at både Erik Johan Jenssen (1767) og C. Ganander (1789) fant at den samiske Vind- og Stormgud (sannsynligvis Biegga Galles) var den samme som romerske og greske Aiolos or Aeolos (æolus, side 35).
Samisk mann fra indre Finnmark tidlig på 1900-tallet. A Lapp man from inner Finnmark in Norway from early 1900s.

Criticism of the Sources - Kildekritikk
In this book by Scheffer the ancient religion of the Lapps is described, however the descriptions are not neutral or scientific. The same Christian priests that wanted to wipe out the ancient pre-Christian Nordic religion wrote the history. It is important to keep this in mind while reading and when reading one will see that the purpose clearly and frequently have justified the strategic means to e.g. rewrite, redefine and confuse information about the ancient Sami religion. Sometimes information is lost in translation e.g. there are different translations of Scheffers book from Latin for instance to English, French, Dutch, and Swedish with some slight informational variations. The Sami culture and religion have been very oppressed for a long period of time: The newer colonizing of the Nordic areas by Christians since the Medieval period and in particular since the Lutheran reformation, the displacement of people from the southern to northern Nordic areas or to the mountainous areas is still partly silenced history. The ancient cultures and people of the Nordic i.e. the indigenous Lapps and “the first Nordic Goths” merged their culture and religion. “Lapps” is not in here used in a derogatory way, but because the old literature sources used the name. In addition to the written history there are numerous archaeological sources available, some conserved old Sami drums (plural Runebommer) and additionally it helps to redefine the old history of the Sami and see it as ingrained into and deeply rooted in the general ancient history of the Nordic and Western Russia.

I denne boken av Scheffer er den gamle nordiske religionen til lappene beskrevet, men ikke på en nøytral eller vitenskapelig måte. De samme kristne prestene som ønsket å utviske den gamle hedenske religion i Norden var de som skrev historien. Det er viktig å holde dette i minne når man leser (kildeskrifter og kildekritikk) og leser man så vil man finne ut at målet ofte har helliget bruken av strategiske midler til for eksempel å omskrive, omdefinere og forvirre informasjonen om den eldgamle samiske religionen. Noen ganger er også informasjon tapt i oversettelser for eksempel finnes det ulike oversettelser av Scheffers Lapponica fra Latin, blant annet til engelsk, fransk, hollandsk og svensk som hver har noen små variasjoner i innhold. Den samiske kulturen og religionen har vært svært undertrykt over lang tid: Den nyere koloniseringen av de nordiske områdene av kristne siden Middelalderen og spesielt etter den Lutheranske reformasjonen, og jaging av opprinnelsesfolket nordover eller til fjellområder er fortsatt delvis fortiet historie. De gamle folkene i Norden dvs. de opprinnelige Lappene og "de første nordiske Gøtene" blandet delvis sin kultur og religion. Benevnelsen ”Lapp” er ikke brukt på en nedsettende måte, men fordi de gamle kildene brukte dette navnet. I tillegg til den skrevne historien så er finnes det tilgjengelig et stort antall arkeologiske kilder, noen gamle runebommer er konservert og i tillegg så hjelper det å tilbakedefinere den gamle historien til samene som en del av den generelle nordiske og vest russiske historien hvor den har dype røtter.

The Temples - Templene
This is an image from a Sami drum confiscated in Finnmark (Norway), 1691. "Ibmel Acce" (God father) likely is Radiens son. He is marked with the runic symbol [w] (Agrell, 1934;117) and next to him is likely a pagan temple. Friis (1871; 37) names it a Cathedral, but it is unlikely a Christian one. The christian priests that confiscated the Sami drums often interpreted the temples drawn on them as churches or cathedrals. This is an example of christianisation of the old symbols. En avbildning på en runebomme fra Finnmark som ble konfiskert i 1691. "Ibmel Acce" (Gud fader) som mest sannsynlig er sønnen til Radien. Han er symbolisert sammen med runesymbolet [w] (Agrell, 1934;117) og ved siden av ham mest sannsynlig et hedensk tempel. Friis (1871;37) benevner templet en domkirke, men den er neppe kristen. Templer som var tegnet på flere runebommer ble oftest tolket som kirker eller katedraler av prestene som konfiskerte dem. Dette er et eksempel på kristningen av de gamle symbolene.
The same script symbol as the W rune-sign can be found in the following Indo-Greek Buddhapada from ancient Kushan Gandhara. Buddhapada (Sakyagotrabhiksu). Pictures borrowed from a PDF lecture by John Huntington. Det samme tegn som W-runen kan man se i følgende Indo-greske Buddha-fot fra Kushan Gandhara. Bildet er lånt fra en PDF forelsening av John Huntington.


According to the Latin text by Scheffer there were Temples involved in the religious worship of the Laplanders. Different translations of the Latin version of Lapponica by Johannes Scheffer provide somewhat different information. Quoted from "The History of Lapland" by John Scheffer, Oxford (1674). Chapter 10, page 39: "In the same place where they worshipped Tiermes they worshipped the Sun also, and upon the same table too, which makes me suspect that they were but one God, whom they called Tiermes..." (End of quote).
The assumption made by Scheffer about Tiermes or Thor being the God worshiped in the same temple as the Sun is not correct, however what is interesting in this context is the mentioning of a temple.

I følge den latinske teksten til Scheffer var det templer involvert i den religiøse praksisen til samene. Ulike oversettelser av Lapponica av Johannes Shefferus gir noe ulik informasjon.
Sitert fra "The History of Lapland" (engelsk utgave) skrives det i kapittel 10 side 39: "På samme plass hvor de tilba Tiermes tilba de også solen, på det samme bordet også, som får meg til å mistenke at det var en og samme gud, som de kalte Tiermes."
Antakelsen Scheffer gjør om at det er Tiermes eller Thor som blir tilbedt i samme tempel som solen er ikke korrekt, hva som imidlertid er interessant i denne konteksten er at han nevner et tempel.

In the English translation "the same place" is used, while the French and Swedish translation from Latin use "Temple" or "Tempel" as the place for worship.

I den engelske versjonen er uttrykket "the same place" eller "det samme sted" brukt, mens uttrykket "Temple" eller "Tempel" brukes i den franske og den svenske oversettelsen fra latin for å beskrive hvor gudene ble tilbedt. Følgende er et sitat og en lenke til den franske utgaven.

Histoire de la Laponie by Johannes Gerhard Scheffer, Augustin Lubin, 1678: “le Temple consacré à Thoron ou Tiermes sevoit aussi au Soleil...” (end of quote Page 73).

In the Swedish translation from Latin by Henrik Sundin (1956) "Temple" i.e. "Tempel" is used. "Tors eller Tiermes' tempel är också Solens." (End of quote page 133).

I den svenske oversettelsen fra Latin av Henrik Sundin (1956) brukes ordet "Tempel". "Tors eller Tiermes' tempel är också Solens." (sitat slutt side 133).

Adam von Bremen (ca. 1000 CE) described how the Ases (i.e. Æser * see comment under the next picture) worshiped a similar depicted deity in a pagan temple. As you can observe in the illustration by Picart (G) in this blog this particular God of the Sami is worshiped within a garden and not in a temple. Not much is known about eventual temples that were related to the practice of the pre-Christian Sami religion. Were the Sami temples the same as the pagan temples that the Christian colonisers, since the medieval period and after the Lutheran reformation, rebuilt to churches or built the churches upon? Referring to "Johannes Scefferus Lappland" by Sundin you can find out more about the temples and worship of Jumala in Saint Olafs Saga.

Adam von Bremen (ca. år 1000 CE) beskrev Asernes (Æser, se kommentar under neste bilde) tilbedelse av en liknende avbildet guddom i et hedensk tempel. Som du kan se i illustrasjonen av Picart (G) i denne bloggen så er denne spesielle Guden til Samene tilbedt sittende i en hage og ikke i et tempel. Det er ikke mye man vet om eventuelle templer som var forbundet med praktiseringen av førkristen samisk religion. Var de samiske templene de samme som de hedenske templene som de kristne kolonister, fra middelalderen og etter den Lutherske reformasjon, ombygde til kirker eller bygde sine kirker over? I følge boken "Johannes Scefferus Lappland" av Sundin så kan man finne ut mer om templene og tilbedelsen av Jumala i Olaf den Helliges Saga.

A pre-Christian temple of the Aesis (i.e. Aser, Æser or Asian) cult in Uppsala, Sweden described by Adam von Bremen about year 1000 CE and illustrated by Olaus Magnus in 1555. Aesis (dvs. Asernes, Æsernes eller Asiatenes) førkristne tempel i Uppsala, Sverige som ble beskrevet av Adam von Bremen ca. år 1000 CE og illustrert av Olaus Magnus i 1555.

Adam von Bremen (c. 1000 CE)
Before continuing with the Sami mythology this is a brief summary about the pre-Christian Gods of the Ancient Nordic Goths from a text of Adam von Bremen about pagan religion in Uppsala: The mightiest God is Thor that controls thunder and lightening, the wind, air and rain. If threatened by plague and famine people sacrifices to Thor and he is depicted with a sceptre in hand and sitting on a throne in the middle of the next two Gods. Wotan is the angry God is depicted as the armed war God, he gives men strength against enemies and sacrifice is given for victory in war. Frikko that impacted peace and pleasure is depicted with an immense phallus and people give sacrifices to celebrate weddings.

“The people also worship heroes made gods, whom they endow with immortality because of their remarkable exploits, as one reads in the Vita of Saint Ansgar they did in the case of King Eric.” Quote from: An excerpt from the history of the archbishops of Hamburg Bremen, describing the cult-center of the heathen Swedes at Uppsala translated by Francis J. Tschan.

Først en kortfattet oppsummering om gudene til de første nordiske Gøter fra teksten til Adam von Bremen om førkristen religion i Uppsala: Den viktigste guden er Thor som kontrollerer torden og lyn, vinden, luften og regnet. Dersom folk føler seg truet av epidemier eller hungersnød så ofret de til Thor og han er avbildet sittende på en trone og med et septer i hånden, plassert i midten av de nest viktigste gudene. Wotan er den sinte krigsguden og er avbildet med våpen, han ga styrke mot fiender og ofringer ble gjort i krig. Frikko som ble avbildet med en enorm fallos innvirket på fred og fornøyelse og folk ofret for å feire ekteskap.

”Folk tilba også helter som ble gjort til guder, og som de gjorde udødelige på grunn av fremragende gjerninger, som man leser i Vita av Sankt Ansgar at de gjorde med kong Eric.” Sitat fra: An excerpt from the history of the archbishops of Hamburg Bremen, describing the cult-center of the heathen Swedes at Uppsala oversatt av Francis J. Tschan.

This text clearly shows that not only the religion and mythology of the Sami had been redefined, in a process that once must have been some sort of a "religious war” or "religious revolution". Denne teksten viser at det ikke kun var samenes religion og mytologi som ble omdefinert, i en prosess som engang må ha vært en slags "religionskrig” eller "religiøs omveltning".

Runebomme: A cultural merge - en kulturell fusjon
Click on the picture to read more about the symbols and interpretations. Klikk på bildet for å lese mer om symbolene og tolkningene.

This is a Sami Drum (Kobda) from Russian Lapland. The drum is described and interpreted by Jens. A. Friis and Edward Rae. It is a good example of a merge between the ancient Nordic Lapps and Goths and their mythology. Dette er en samisk runebomme, kalt Kobda, fra Russisk Lappland. Trommen er beskrevet og tolket av Jens A. Friis og Edward Rae. Denne runebommen er et godt eksempel på en fusjon mellom lappiske og gøtiske folk og deres mytologi.
Picart (A) Sami men are having a feast and offers to Storjunkaren. Samiske menn har en fest og ofrer til Storjunkaren. 1724-25 .

Storjunkare - God of Earth - Jordens gud
According to Sigurd Agrell (1934) “Freyr” is by the Lapps called "Veralden Olmai" and in the Heimskringla Saga he is called “Veraldar Guð”, it means “the World God”. According to Friis (1871) the Sami described Freyr (Frøy, Frikko, Frö or Frej) as "Veralde Olmai", it means "Man of heaven". The meaning of the northern Sami “Olmaj” and Swedish- and Southern Sami “Olbma” is “Man” (page 145 Friis, 1856)

Sigurd Agrell (1934) skriver at Frej kalles "Veralden Olmai" av lappene og “Veraldar Guð” i Heimskringla Saga, det betyr ”verdensguden”. Lappisk mythology, eventyr og folkesagn skriver Friis (1871) at lappenes navn på Freyr (Frøy, Frikko, Frö eller Frej) er ”Veralde Olmai” som betyr ”Himmelens mann”. Det nordsamiske ordet “Olmaj” og det svensk- og sørsamiske ordet ”Olbma” betyr ”Mann” ifølge Friis (1856).

The following text in Icelandic mentions the Veraldar God in Ynglinga saga: ”meðan Freyr væri á Svíþjóð, ok vildu eigi brenna hann, ok kölluðu hann veraldar goð ok blótuðu mest til árs ok friðar alla ævi síðan.” Dette er den islandske teksten hvor Veraldar Gud er nevnt i Ynglinga saga.

The Sami fertility God is equivalent with Freyr and most likely had the nickname Storjunkare. However I dare to doubt the correctness of the Heimskringla about Freyr being named "Veraldar Guð" or "Veralden Olmai".

Den samiske fruktbarhetsguden er ekvivalent med Freyr og hadde mest sannsynlig kallenavnet Storjunkare. Jeg er imidlertid i tvil om Heimskringla er korrekt i at Freyr hadde navnet "Veraldar Guð" eller "Veralden Olmai".
Storjunkaren, a Sami Idol made of stone. This is named a Lapp Deity and was stored by Antikvitetsarkivet in Sweden before 1720. Storjunkaren, en Samisk gud. En Lapsk avgud forvarad av antikvitetsarkivet före 1720. Bildet er lånt fra følgende skrift: Arne, Ture J. Antikvitetskollegiets och Antikvitetsarkivets samlingar. Sid. 48-93.

Can you imagine such a stone in the photo wearing a hoe in its hand? This stone must have had another function or representing something else than the Sami God of Earth.

Kan du forestille deg at en stein som den i fotografiet holder en spade i hånden? Denne steinen må ha hatt en annen funksjon eller være avbildning av noe annet den samiske jord-guden.

This God was roughly shaped and was made of stone (Scheffer chapter X) and a few times of wood and he was on the Sami drums depicted with a hoe or a spade in his hand (see the first illustration in this blog). According to different old texts the Sami most commonly named the fertility God as “Storjunkare” (Scheffer, 1674). From this description Storjunkare is likely the main God worshiped at the "Seita" (ref. to the next paragraph).

Samuel Rehn informed that the word ”Storjunkar” or “Storjunker” is a Norwegian word, the Norwegians called a “Governor of a Province” (Scheffer) or “Amtmenn” for “Junkere” (Friis, 1871, page 99). This way of naming Gods was not unique to the Sami people and F. Stockton Dobbins et al. (1883; p. 188) wrote that the British Celtic Druids before Christianity literally had translated their God as e.g. "Distributor" and "Governor".
Picart (B) Sami men are offering to and worshiping a deity called Storjunkaren at the sacred Seita. This feast is called a blot. Samiske menn ofrer til og tilber en guddom som kalles Storjunkaren ved det hellige Seita. Denne festen kalles et blot. Picart, 1724-25 .

Denne guden var ujevnt eller grovhugget i formen og var laget av stein (Scheffer kapittel X) og noen ganger av tre. Han var i noen tilfeller avbildet med en hakke eller spade i sin hånd på samiske runebommer (se første bilde i denne bloggen). I følge ulike gamle tekster så benevnte samene fruktbarhets guden vanligvis for ”Storjunkare” (Scheffer, 1674). Ut fra beskrivelsen som er gitt så er Storjunkare sannsynligvis den guden som først og fremst ble tilbedt ved en "Seita" (ref. til neste avsnitt).

Rehn informerte at ordet ”Storjunkar” eller ”Storjunker” er et norsk ord, nordmennene kalte ”provinsguvernører” eller amtmenn for ”Junkere” (Friis, 1871, side 99). Denne måten å benevne gudene på var ikke unik for samene og F. Stockton Dobbins et al. (1883; s. 188) skrev at de førkristne Britisk Keltiske druidene benevnte sine guder på samme måte for eksempel som ”Distributør” eller ”Guvernør”.
En avbildning av en samisk gud hugget i stein. A depiction of a Sami God carved in stone. Photo by Worm Petersen.

J. Qvigstad (1903) and others found that the Sami fertility God is the same God as the Roman Saturn and told: “For everything that shall grow and be cultivated they invoke Weralden Olmai or Saturnus. Weralden Olmai was the fertility God of the Sea, the earth and agriculture. They think that all beasts and the Cattle are subjected to the will of the fertility God." Friis (1871) wrote that the pagan Sami worshiped Weralden Olmai so that the year would be good for the Christian Grain farmers (page 72). They offered for luck in the fisheries and with the reindeers. Sometimes the same rituals were used at the Seita with other offerings e.g. the best clothes or the best meat of a reindeer (Scheffer, 1674, Chapter X). According to Thomas von Westen (1722) the Lapps from Meløy offered a Reindeer Buck to Veralden Olmai to obtain “reindeer-luck” (J. Qvigstad, 1903, page 11), e.g. so that they would get many calves and for richness of moss and lichen.

It is important to remind that the name Veralden or Weralden Olmai, unlikely was the correct name for the Sami fertility God, however in literature it is used interchangeably with Storjunkare and other names.

J. Qvigstad (1903) fant at den samiske fruktbarhetsguden var den samme guden som romernes Saturn og fortalte følgende: ”For alt som skal gro og kultiveres så kaller de på Weralden Olmai eller Saturnus. Weralden Olmai var fruktbarhetsguden for sjøen, jorden og jordbruket. De tror at alle dyr og buskap er underordnet viljen til fruktbarhetsguden." Friis (1871) skrev at de førkristne samene tilba Weralden Olmai slik at kornåret ble bra for de kristne bøndene (side 72). De ofret for hell i fiskeriene og for reinsdyrene. Noen ganger ble de samme ritualene brukt på Seita plassen med andre ofringer for eksempel de beste klærne eller det beste kjøttet fra reinsdyret (Scheffer, 1674, Chapter X). I følge Thomas von Westen (1722) så ofret lappene fra Meløy en reinsdyr bukk til Veralden Olmai for å få „reinsdyrlykke“ (J. Qvigstad, 1903, side 11), dvs. at de skulle få mange kalver og rikelig med mose og lav.

Det er viktig å påminne om at navnet Veralden eller Weralden Olmai tvilsomt var det korrekte navnet på den samiske fruktbarhetsguden, men i litteraturen brukes det gjensidig med Storjunkare og andre navn.
Samene kalte denne klippen hvor de ofret dyr til Thor og Storjunkare for Sølfar-kapper, på dansk “Sølfars bue”. Presten Knut Leem (1767; s. 437) hadde selv sett stedet som lå ved Porsangerfjorden i Finnmark. Buen av tre kalles Bassem-Morak. Det er skrevet noe på denne buen som også er merket med tre kors. The Sami called this rock “Sølfar-kapper” (Sølfar bows), here they offered animals to Thor and Storjunkare. The priest Knud Leem had seen this particular offering place by the Porsanger fjord in Finnmark (Norway). The bow made of tree was called Bassem-Morak. It is written something on this bow and it is marked with three crosses.

Seita - Hellige steiner - Sacred Stones
Scheffer (ch. X) about some rituals and offerings to Storjunkare at the Seita: “…but the place where Storjunkar was worshipped, was upon some peculiar mountains, and on the banks of Lakes: for almost every family hath its particular rocks and hills appointed for this business. Some of these rocks are so high and craggy that they are impassable to any but Storjunkar… sacrifice …Storjunkar with fresh bowes twice every year…”

“… It is reported that a Laplander being to guide one of the Kings Lieutenant, when he came over against a mountain where Storejunkar was supposed to dwell, he stood still, and setting the helve of his Ax down upon the Ice, turned it round, professing that he did it in honor of their munificent God, who dwelt there... to them of Lapponia Kiemensis and Tornensis, therefore they did not worship him under that name, but by the common appellation of Seita, from whom they believed that they receive the benefits of hunting, fishing and fowling.”

You can read more about such sacred places in the following blog: Animist sacrifice places in the Nordic, Asia, Ancient Greece and Ancient Rome


Scheffer (kap. X) om noen ritualer og ofringer til Storjunkare ved Seita: "… men plassen hvor Stojunkare ble tilbedt var på noen spesielle fjell, og ved bredden av noen innsjøer: for nesten alle familier hadde spesielle klipper og hauger valgt til dette formål. Noen av disse klippene er så høye og bratte at de ikke er tilgjengelige for andre enn Storjunkar… ofret… Storjunkare med nye buer to ganger i året.
… Det er rapportert at en Same som var guide for kongens løytnant stoppet opp når han kom til en fjell hvor Storjunkare var antatt å holde til, og han satte økseskaftet ned på isen, snudde det rundt til ære for den sjenerøse guden som holdt hus der… for de i Kiemi og Torneå Lappland tilba ham ikke under dette navnet, men ved navnet Seita, som de mente ga dem fordeler i jakt, fiske og fuglefangst" (fri oversettelse fra Scheffer)

The Sami additionally offered to Thora Galles at the Seita Ch. X, page 40: "Thors image was always made of wood, wherefore he is called by them Muora Jubmel, i.e. the wooden God. And because in Lapponia Tornensis, as well as in other places they make their Gods of wood, it is very probable that they worship Tiermes, tho they call him Seita.” (End of quote).

Samene ofret også til Thora Galles ved Seita stedene. Oversettelse av Kap. X, side 40:“Bildet av Thor var alltid laget av tre, derfor kalles han Muora Jubmel, dvs. treguden. Og fordi blant Tornelappene, liksom andre steder så lager de gudene sine av tre, det er svært sannsynlig at de tilber Tiermes, selv om de kaller ham Seita.”

Sieidi, Seid, Seita or Seidda are Sami sacrificial stones in nature. Sometimes rocking stone megaliths or cliff, stone blocks or figures and even wooden figures. In some cases they are part of stone alignments such as lines, squares, arches, and circles of stones (Source: megaliths in Russia). Some Seitas were made by nature and some were man-made. In the following link you can see how megalith stones likely were made.

Sieidi, Seid, Seita eller Seidda er Samiske hellige steiner i naturen. Noen ganger rullende stein megalitter eller klippe, steinblokker eller figurer og selv trefigurer. I noen tilfeller er de deler av store formasjoner sike som linjer, firkanter, buer, og sirkler av stein (kilde se lenker i engelsk tekst). Noen Seita er laget av naturen og andre er tillaget. Den følgende lenke kan du se hvordan slike megalitter ble laget: megalith stones
Picart (C). A Sami man is praying in front of a Seita Stone. En samisk mann ber foran en Seita stein.

Text and photos of Seitas:



Siedi, and other offering sites
Sami Seidas
Vottovaara Sami worship complexes in Western Karelia
Vottovaara Sami Seids in Karelia
Sami Seidas, Megaliths, stone formations, Labyrinths, mound graves and other cult stones near Saint-Petersburg, north-west Russia


God of Thunder and Sky - ðiermes - Thor - Đoragalles

Picart (D). Sami people worshiping and offering to the Thunder God Thor or Tiermes. This is the only picture I have seen documenting how people in the Nordic practiced the worship of Thor in the pre-Christian religion. The illustration is from the French edition of “The ceremonies and religious customs of the various nations” (1725) by Bernard Picart. Samene tilber og ofrer til tordenguden Thor eller Tiermes. Dette er det eneste bildet jeg har sett som dokumenterer hvordan folk i Norden praktiserte tilbedelse av Thor i den førkristne religionen. Illustrasjon er fra den franske utgaven av boken “The ceremonies and religious customs of the various nations” (1725) av Bernard Picart.

According to a Norwegian (Danish) – Sami language dictionary by Stockfleth (1852): The Sami words “Điemes” or “Bajan” means “Torden” (Norwegian) or “Thunder” (English). "Thursday" or “Torsdag” (Norwegian) is in Sami language “Đoresdak” or “tuoresdag” (Swedish Sami). The Sami letter "Đ đ" is pronounced [ð] like "Th" in English (e.g. That) (source: Store Norske Leksikon. Samisk. H. Gaski, 2009). Thunderclap is in Northern Sami ”bajancærggom” or “dierbmacærggom” and in Swedish and Southern Sami “Raide” (Stockfleth, 1852).

The different names of the God Thor - Ulike navn på guden Thor: Kildal, 1739: "Thora Galles" or "Pajam Olmai". He was the man dressed in blue and the foster son of the almighty God. Han var mannen som var kledt i blått. Leem (1767) : Horangallis; Jessen (1767): "Horanoraias", "Horosgudsk", "Toratures Bodne".

Vorren and Manker (1962) wrote in the book “Lapp Life and Customs: A Survey” (p. 119) that the word Horagalles is a direct translation of the Nordic “Torsmannen” meaning "the thunder man". According to Friis (1871) it is not certain which of these languages the word “Tor” originates from, the Sami word “torat” [ðorat] or the Norwegian word “Tora”. The Sami word "Horagalles" is probably a newer name for the thunder god and is not referred to in old dictionaries of Sami languages, such as for instance Lexicon Lapponicum by Lindahl, Öhrling & Ihre (1780) or Stockfleth (1852). The first part of the word “Horagalles” have likely developed from the pronunciation of ”ðoragalles” i.e. [th]oragalles by leaving out the letter “t”. The name ”Thora Galles” is used in reports from Sigvart Kildal that in 1730 published works about the pagan religion of the Finns and the Lapps (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion). The word “Hora-galles” could have been made up to create negative misinformation by leaving out the letter “t” from the pronounced word [thora-galles] or “thunder-man”. By leaving out the letter “t” the meaning is completely changed, because “Hora” is “whore” in Sami, Swedish, Norwegian and Danish language. Because of this Thor or eventually Thoragalles or Đoragalles are better and more correct names for the Sami thunder god. Referring to Stockfleth: “Galles” is a combination of northern Sami “gales” and Swedish- and southern Sami “kalles” (as in “kalleskus”) and both dialect words describe an “old man” or “gubbe” (Swedish).
Raide med Reinsdyr - ordet "Raide" beskriver den tordnende lyden når man kjører med reinsdyr og slede. Fem mil sør for Karasjok i Øst-Finnmark. "Raide" describes the thundering sound of sledging with a reindeer. Fifty kilometers south of Karasjok in Eastern Finnmark, Norway.

Ifølge en ordbok oversatt fra dansk-norsk til samisk Stockfleth (1852): De samiske ordene “Điemes” eller ”Bajan” betyr ”torden” eller ”tordön” (svensk). ”Torsdag” er på nordsamisk ”Đoresdak” eller på svensk- eller sørsamisk ”tuoresdag”. Den samiske bokstaven "Đ đ" uttales [ð] som "Th" i det engelske ordet ”That” (source: Store Norske Leksikon. Samisk. H. Gaski, 2009). Tordenslag eller tordendrønn er på nordsamisk oversatt som ”bajancærggom” eller “dierbmacærggom” og på svensk- og sørsamisk som ”Raide” (Stockfledt, 1852)

Vorren og Manker (1962) skrev i boken ”Lapp Life and Customs: A Survey” (side 119) at ordet Horagalles er en direkte oversettelse av det nordiske ordet ”Torsmannen” som betyr ”tordenmannen”. I følge Friis (1871) så er det ikke sikkert hvilket av disse språkene navnet ”Tor” har opprinnelse i, det samiske ”torat” [ðorat] eller det norske ”tora”. Ordet Horagalles ser ut til å være et nyere samisk navn på tordenguden og er ikke referert til i gamle samiske ordbøker for eksempel i Lexicon Lapponicum av Lindahl, Öhring & Ihre (1780) eller Stockfleth (1852). Den første delen av ordet ”Horagalles” har sannsynligvis utviklet seg fra uttalen av ”ðoragalles” dvs. [th]oragalles hvor bokstaven ”t” er utelatt. Navnet ”Thora Galles” finner man i rapporter fra Sigvart Kildal som i 1730 publiserte Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion. Ordet ”Hora-galles” kan ha blitt laget for å skape negativ feilinformasjon ved å utelate bokstaven ”t” fra det uttalte ordet [thora-galles] som betyr ”torden-mann”. Ved å utelate bokstaven ”t” er meningen av ordet en helt annen, fordi ”hora” betyr ”hore” både i samisk, svensk, norsk og dansk språk. Derfor er Thor eller eventuelt Thoragalles eller Đoragalles bedre og mer korrekte navn på den samiske tordenguden. Med referanse til Stockfleth så er ”Galles” en kombinasjon av det nordsamiske ordet ”gales” og svensk- og sørsamiske ordet ”kalles” (som i ”kalleskus”) og begge dialektord beskriver en ”gammel mann” eller ”gubbe”.
A shaman Sami drum from Knud Leems writings about the Sami in Porsanger, Finnmark, Norway during the 1700s. Thor is symbolized as crossed hammers (in blue). En runebomme fra Knud Leems beskrivelse av samene i Porsanger, Finnmark på 1700-tallet. Thor symbolisert som en dobbel-hammer (merket med blått).

To sum up about what the thunder god Thor meant to the Sami: He was the God of the Sky, the thunder and lightening, the rainbow, weather, oceans, lakes and over human life, health and well-being. His hammer was called Wetschera or “Ajeke veccera” it was formed as a cross or as a Latin T (ref. J. Peringskiöld, 1710 and H. Lindkjølen, 1995). “Aijeke” or “Ajeke” means “grandfather" or "great grandfather" and the thunder god was on occasions described with this honourable title as “Aijeke Thor”. When Thor thunders he is called “Diermes” or “Tiermes” (Scheffer, 1674). Occasionally Thor was depicted with two hammers on the Sami drums: With one hammer he was believed to create thunder and lightening, and with the other hammer he was believed to withdraw thunder and lightening to prevent damage (Friis, 1871). According to S. Kildal (1730) the hammer on the image of Thoragalles were beautifully decorated with carvings (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion, s. 454).

For å summere opp hva tordenguden Thor mente for samene: Han var gud over himmelen, torden og lyn, regnbuen, været, havet, innsjøer og over menneskets liv, helse, ve og vel. Hammeren ble kalt Wetschera eller “Ajeke veccera” og den ble ofte illustrert som et kors eller en latinsk T (ref. J. Peringskiöld, 1710 og H. Lindkjølen, 1995). “Aijeke” eller “Ajeke” betyr "bestefar" eller "olderfar" og tordenguden ble i noen sammenhenger også beskrevet med ærestittelen som “Aijeke Thor”. Når tordnet braker kalles Thor for ”Diermes” eller ”Tiermes” (Scheffer, 1674). Noen ganger var Thor avbildet med to hammere på runebommene: Med en hammer trodde man at han skapte torden og lyn, og med den andre hammeren trodde man at han trakk tilbake torden og lyn for å hindre skade (Friis, 1871). I følge S. Kildal (1730) så var hammeren på gudebildet til Thoragalles vakkert dekorert med utskjæringer (Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion, s. 454).
Sami family from Enare or Anares in Finland in the early 1900s. Enare was part of Swedish lappmark in the 1700s and then called Indjager according to Skanke (1730), or Indiager (1822;698). Samisk familie fra Enare eller Anares Finland tidlig på 1900-tallet. Enare var en del av svensk lappmark på 1700-tallet og ble ifølge Skanke (1730) da kalt Indjager, eller Indiager (1822;698).

Some quotes from “The history of Lappland” by Scheffer – Noen sitat fra “Lappland” av Scheffer

Page 37 Chapter 10:
“There were three principal Gods worshiped by the Laplanders: the first is Thor, signifying Thunder, in the Swedish dialect called Thordoen, by the Laplanders themselves Tiermes, that is any thing that makes a noise, agreeing very well with the notion the Romans had of Jupiter the thunderer, and the God Taramis, which I have treated of in the history of Upsal.”

Oversettelse: "Det var tre guder som ble tilbedt og ble ansett som viktigst av Lappene. Den første er Thor som representerer torden, på svensk dialekt kalt Thordoen, av Lappene selv Tiermes, som er hva som lager støy, og som samsvarer bra med romernes begrep om tordenguden Jupiter og Guden Taramis som jeg har omhandlet i historien om Upsal."

“This Tiermes or thunder they think by a special virtue in the Sky to be alive; intimating thereby that power from whence thunder proceeds, or the thundering God, wherefore he is by them called Aijeke, which signifies grand, or great-grand-Father, as the Romans saluted their father Jupiter, and the Swedes their Gubba. This Aijeke when he thunders is by the Laplanders call’d Tiermes”

Oversettelse: ”Denne Tiermes eller torden tror de er en levende kraft i himmelen, som dermed betegner den kraft som tordendunder oppstår fra eller den tordnende Gud, derfor kalles han Aijeke, som betyr farfar eller oldefar, på samme måte som Romerne feiret sin far Jupiter og svenskene sin Gubba. Denne Aijeke er når han tordner kalt Tiermes av lappene."
Picart (E). Sacrifices to Thor. Ofringer til Thor. Picture/ Bilde: Bernard Picart, 1724-25.

John Scheffer (1674), page 144 Chapter X: Sami men run a sharp knife through the heart of a reindeer buck and gather the blood from the heart. The image of Thor is placed on an altar and is offered to by drawing crosses with the blood on the chest of the deity. Some of the fat is also offered, and the horns of the sacrificed deer, the skull and its feet are placed behind the deity. The rest of the animal is placed in a coffer and is used in the household. The Sami offered to Thor in the autumn.

John Scheffer (1674), side 144 kapittel X: Samiske menn stikker en skarp kniv gjennom hjertet til en reinsdyr bukk og samler opp blodet fra hjertet. Bildet av guden Thor er plassert på et alter og det ofres til ham ved å tegne kors med blodet på brystet til gudebildet. De ofrer også noe av fettet, og hornene, hodeskallen og klovene som plasseres bak bildet av Thor. Resten av det slaktede dyret plasseres i en boks og brukes i husholdet. Samene ofret til Thor om høsten.


Acce & Vanhem
A Comment with reference to Stockfleth (1852): “Father” is in Sami language 1. Acce and 2. Vanhem. “Father's Father” is in Sami language “Agja”. “Father's great grand father” and “great grand father” is in northern Sami “Madaragja” and in Swedish- and Southern Sami “aja” or “Madderaja”. “Forefather” is in northern Sami “Maddacce” or “Maddo” and in Swedish- and Southern Sami “Maddarace” or “Maddaragja”. This might indicate that the Sami languages had changed somewhat from Scheffers description in the 1600eds to the mid 1800eds.

En kommentar med referanse til Stockfleth (1852): “Far” eller “Fader” er på samisk 1. Acce og 2. Vanhem. ”Farfar” er på samisk ”agja”. ”Farfars far” og ”oldefar” er på samisk “Madaragja” og på svensk- og sørsamisk “aja” eller “Madderaja”. “Stamfar”er på nordsamisk “Maddacce” eller “Maddo” og på svensk- og sørsamisk “Maddarace” eller “Maddaragja”. Dette kan være en indikasjon på at det samiske språket hadde endret seg fra Scheffers beskrivelse på 1600-tallet til på midten av 1800-tallet.

Picart (F). The Thunder God of the Sami with a nail in the head and a chain where the flint is attached. Tordenguden til samene med en spiker i hodet og en kjede hvor flinten er festet. Picart, 1724-25.

The thunder god of the Sami resembles a mans head with a large nail with a flint stone attached, that he might make himself a fire whenever he found one needful (V. Milner, 1860). The fire is according to Scheffer a symbol of the Sun that was worshiped with Thor. Thors image was made in birch wood and he had a hammer in his right hand.

Tordenguden til samene likner et mannshode med en stor spiker som det var festet en flintstein til, slik at han kunne lage ild når det var nødvendig (V. Milner, 1860). Ilden er ifølge Scheffer et symbol på solen som ble tilbedt sammen med Thor. Thors bilde var laget av bjørketre og han hadde en hammer i sin høyre hånd.

Text from Chapter 10, page 40: “Of the roots of the tree they make the head, and of the trunk the body of the image; for those Birches ... so that it is easily fitted to the shape of a mans head. ... manifest this to be Thor, they put a hammer into his right hand, which is as it were his ensign by which he is known. Into his head they drive a nail of iron or steel, and a small piece of flint to strike fire with, if he hath a mind to it. Thou it rather suppose it was first used to be an emblem of fire, which together with the Sun they worshipped in Thor, whose image here is delineated." (End of quote).

Oversettelse av tekst fra kapittel 10, side 40: “Av røttende til treet lager de hodet, og av trestammen kroppen til bildet; for de bjørketrær… slik at det enkelt kan formes til et mannshode… markere at dette er Thor, setter de en hammer i hans høyre hånd, som han kjennetegnes av… I hans hodet slår de inn en spiker av jern eller stål, og en liten bit med flint for å lage ild med, hvis han ønsker det. Selv om det først var et symbol på ild, for sammen med Solen tilba de Thor, hvis bilde her er beskrevet.”

Bassivárrái, Passewara & Passevara - is a Sacred Mountain or Rock - er et hellig fjell


A movie "Vuolgge mu mielde Bassivárrái" by Mona J. Hoel (1997): Come With Me to the Sacred Mountain. En film av Mona J. Hoel (1997) med en tittel som betyr "kom med meg til det hellige fjellet".

Hedensk religion utøvd blant Lappene i Nummedalen [dvs. Namdalen] på 1700-tallet.
Thomas von Westen sendte på kristne prester på misjonsoppdrag for å omvende Lappene fra hva de kalte avgudsdyrkelse og til og med "satan dyrkelse" (et kristent begrep) til ulike områder i Norge: Nordlandene, Finnmarken i Nummedalen, Snåsa og Selboe (Hans Skanke, 1730; Qvigstad, side 6, 1903).

Hva som er interessant med denne teksten som er skrevet av Skanke etter Thomas von Westen er at kristningen startet så sent som på 1700-tallet i samiske områder av det sentrale og nordlige Norge og Sverige. Med andre ord så er det ikke snakk om 1000-1200, men heller 1600-1700-tallet i forsøket på å konvertere folk fra den hedenske tro i Norden.

Pagan religion practiced by the Lapps in Nummedalen i.e. Namdalen in the 1700s.
Thomas von Westen sent Christian priests as missionaries to convert the Lapps in different areas of Norway, from what they called idolatry and even "Satan idolatry" (a christian concept): Nordlandene, Finnmarken Nummedalen, Snåsa and Selboe (Hans Skanke, 1730; Qvigstad, page 6, 1903).

What is interesting with this text written by Skanke after Thomas von Westen is that the christianisation started as late as 1700s in the Sami areas of Central and Northern Norway and Sweden. In other words it is not a question of 1000-1200, but rather 1600-1700 to convert people from the pagan religion in the Nordic.

Redefinition of the Old Religion - Omdefinering av den gamle religion
Picart (G). The Sami people are offering to and worshiping Jubmel, Jumala or Ibmel (all general words for ”God” in Sami dialects, Stockfleth, 1852). The illustration is from the French edition of “The ceremonies and religious customs of the various nations” (1725) by Bernard Picart. Samene ofrer til og tilber Jubmel, Jumala eller Ibmel (alle er generelle ord for Gud på samisk, Stockfleth, 1852). Illustrasjon er fra den franske utgaven av boken “The ceremonies and religious customs of the various nations” (1725) av Bernard Picart.

John Scheffer (1674) made in Lapponica a surprising conclusion about the Sami thundergod being the same as the Jumala deity. He did this in spite of the obvious differences between the two deities and after a convincing, distinctive and relatively comprehensive description of the characteristics and the worship of the Sami thundergod. Scheffer (Ch. VII) described Jumala as the main God of the Laplanders as he had done in relation to the thundergod. Jumala was described as sitting upon an Altar with a crown decorated with 12 gems and a golden chain or a Jewel around his neck. This jewel represented Mene or the Moon and hung down upon the breast of the God's image. He was not much unlike God Thor of the Swedes as he is described in our history of Upsal: for he also was sitting with a crown on his head, adorned with stars as Jumala with 12 jewels. Scheffer explained the change of name from Jumala to Thor or Tiermes as a question of fashion or the fame of the name Thor.

This is an example of how Scheffer is redefining the old Sami history and religion. It is striking that Woden, Wodan or Odin is absent in Scheffer and other texts about the ancient Sami religion. The fact that old texts described several gods as being “The highest God” of the Sami is one of many examples of intentionally confusing information, likely these are efforts to make the religion incomprehensible. The name of Jumala was not changed to Thor, but Thoragalles was changed to Horagalles. Probably it was the name of Woden or Odin that had been changed to Jumala, however as a consequence of christianisation of Sami mythology and not because of change in fashion. Odin has been described as sitting on a throne.

Photo credits to: Nordiska museet, Stockholm Sami Bridal Crown from Lappland, Sweden Samisk brudekrone fra Lappland i Sverige. Photo used with permission.

John Scheffer (1674) gjorde i boken Lapponica en overraskende konklusjon om at den samiske tordenguden er den samme som Jumala guddommen. Han gjorde dette trass i de klare forskjellene mellom de to guddommene og etter å ha beskrevet karakteristikkene til og tilbedelsen av den samiske tordenguden på en overbevisende, særpreget og forholdsvis omfattende måte. I kapittel IVV beskrev Scheffer også Jumala som den viktigste guden til samene slik han hadde gjort i forhold til tordenguden. Jumala ble beskrevet som sittende på et alter (tronstol) med en krone på hodet som var dekorert med 12 edelstener og med en gullkjede rundt sin hals. Denne juvelen som representerte Mene eller månen hengte ned på brystet til gudebildet. Han var ikke ulik svenskenes gud Thor slik han ble beskrevet i vår historie om Upsal: for også han hadde en krone på hodet, omkranset av stjerner slik Jumala hadde 12 juveler. Scheffer forklarte endringen av navn fra Jumala til Thor eller Tiermes som et motefenomen eller berømtheten til navnet Thor.

Dette er et eksempel på hvordan Scheffer omdefinerer den gamle samiske historien og religionen. Woden, Wodan eller Odin glimrer med sitt fravær i Scheffer og andre gamle tekster om samenes oldtids historie og religion. Det faktum at eldre tekster beskrev flere guder som ”Den høyeste Gud” er et av mange eksempler på hvor intensjonen åpenbart er å forvirre leseren, sannsynligvis er dette gjort for å gjøre forståelsen av religionen utilgjengelig. Navnet til Jumala var ikke endret til Thor, men Thoragalles var blitt til Horagalles. Det var sannsynligvis navnet til Woden eller Odin som ble endret til Jumala, som en konsekvens av kristningen av den samiske mytologien og ikke på grunn av endringer i moten. Odin er blitt beskrevet som sittende på en trone.

A Sami drum confiscated in Finnmark (Norway), 1691. En avbildning på en runebomme fra Finnmark som ble konfiskert i 1691 og senere tolket av f.eks. Friis. This drum has been interpreted e.g. by Friis (1871; 37). My suggestive interpretation is. Mitt tolkningsforslag er: 1) Bieggagalles. 2) Thora Galles, Thor. 3) Sarva Reindeer. Sarva reinsdyr. 4) Radien. The Sun. Solen. 5) Storjunkare. Freyr. 6) Radiens Son. Radiens sønn. Radien Sardne (Odin or Wodan ?). 7) Pagan Temple with the cross symbols of the three holy Aileges. Hedensk tempel med kors symboler for de tre hellige Aileges. 8) Sar Akkha, Sarakka. The mother of creation.

465 variations of "Light" - "Lys"
Pehr A. Siljestrøm (1842) referred to studies done by Stockfleth and noticed how important the Sun and the light is to the Sami people, this fact is observable in the Sami language with its 465 derivations from “cuovvgga” (light), where 131 are verbs, 162 are nouns, 152 are adjectives and 19 are adverbs.

Pehr A. Siljestrøm (1842) refererte til studier av Stockfleth og bemerket seg hvor viktig Solen og lyset er for samene, dette faktum er observerbart i det samiske språket som har 465 deriveringer av ”cuovvgga” (lys), av disse er det 131 verb, 163 substantiver, 152 adjektiver og 19 adverb.

Samisk nomade jente fra områdene i Nordlige Sverige og Norge i århundreskiftet 1800-1900. Sami Nomad girl from the areas of Norhern Sweden and Norway in the turn of the 19th - 20th Century.

Radien - The Sun - Solen

The Sami word for Sun is Baiwe or Peive. The symbol of the sun is fire. To the Sun they offered white animals (Friis, 1871, p. 81). The Sami people have been Worshipers of the Sun, and the Sun was the "Almighty God" or "Almighty Father" called Radien or Raedieaehtjie. Friis (1871; 56) refers from Jessen (1767) who translated from the Lapps that “Radien Acce” was the source of power. Radien Acce was believed to be the creator of human soul (S. Kildal, 1730; 451) and he had a powerful son “Raiden Bardne” or “Radien Kiedde”. The son of Radien Acce was likely equivalent to Woden or Odin.

Translated from Friis (1871;55): Of the over-heavenly gods or those “that reside in uppermost part of the starry sky” says Jessen “was Radien the highest and greatest. He governed with unlimited power and authority both in heaven and on earth, yes, over all other gods and over the Lapp him self with all there is on earth.”

Friis (1871; 43, 56) interpreted the trinity of - "Radien Acce, his son Radien Kiedde and the goddess Radien Akka” or ”Radien Acce, his son Radien Kiedde and the holy Aileges” as the christian trinity. This interpretation is part of the christianisation and is unlikely correct. Trinity as a concept within the Sami and the Goth religion had existed prior to christianity. To better understand the functions of Radien Acce it is necessary to sort out what represents him in the mix-up of Gods and their names mentioned in the old texts.

Heimskringla Saga: "Veraldar Goð" (Freyr); Scheffer, 1674: "Weraldar Olmai" (Thor), "Stourra Passe"; R. Karsten, 1955: The "Supreme being", Veralden Olmai, Radien, "Mailman Radien"; H. Forbus: Radien (Umeå and Barsen Lappmarks), "Verald Rad" (Jukkasjarvi), "Weralden Olmai" (Arjeplog & Piteå), Radien (Southern Areas); J. Qvigstad (1903; 10) "Weralden Olmay". “Kjewa Radien” that is mentioned by Forbus is likely the son of Radien, it is told that he ranks below Radien. Stourra Passe which according to Scheffer, 1674, Chapter X means “Great Saint” appears in a hymn sung during the sacrifices to him.

According to an older text by S. Kildal (1730; 451) “Veralden Radien” provides humans with their Souls, while the goddess Maderakka or "Sar Acha" (Sarakka) gives humans their Bodies. “Veralden Radien” is very likely equivalent with "Veralden Olmai".

There is an old ley song (Kvad) mentioned in a previous blog where the Sami men are called "Bæive Barnek" (Beive Barnek) or "The sons of the Sun" (Solens sønner, Friis, 1871;169)."Peiven Parneh": Peiven Parneh (Solens söner).

Read more about Radien in “The Religion of the Samek” by R. Karsten (1955).

Du kan lese mer om Radien in en bok med engelsk tekst av R. Karsten (1955) kalt "The religion of the Samek".

Det samiske ord for Sol er Baiwe eller Peive. Symbolet for solen er ilden. Til solen ofret de hvite dyr (Friis, 1871, p. 81). Samene var soltilbedere og solen var den "allmektige gud" eller "allmektige far" med navnet "Radien Acce" eller Raedieaehtjie. Friis (1871; 56) refererer til Jessen som oversatte fra Lappene at ”Radien Acce” var kraftens kilde. I følge troen var Radien Acce skaperen av menneskets sjel (S. Kildal, 1730; 451) og han hadde en mektig sønn ”Radien Bardne” eller ”Radien Kiedde”. Sønnen til Radien Acce var sannsynligvis ekvivalent med Woden eller Odin.

Oversatt fra Friis (1871;55): Av de overhimmelske guder eller de ”som bor aller øverst oppe i stjernehimmelen” sier Jessen ”var Radien den aller høyeste og største. Han regjerte med uinnskrenket makt og myndighet både over himmel og jord, ja, over alle andre guder og over lappen selv med Alt det som er på jorden.”

Friis (1871; 43,56) tolker treenigheten – ”Radien Acce, hans sønn Radien Kiedde og gudinnen Radien Akka” eller ”Radien Acce, hans sønn Radien Kiedde og de hellige Aileges” som den kristne treenigheten. Denne tolkningen er en del av kristningen og er neppe riktig. Trenighet som begrep hadde i den samiske og den gøtiske religion eksistert lenge før kristendommen. For bedre å forstå hvilken betydning Radien Acce hadde så er det viktig å sortere Gudene og deres navn som er sammenblandet i de gamle tekstene.

Heimskringla Saga: "Veraldar Goð"; Scheffer, 1674: "Weraldar Olmai" (Thor), "Stourra Passe"; R. Karsten, 1955: Den "høyeste Gud" og "Veralden Olmai". Fra Forbus: Radien, "Mailman Radien"; H. Forbus: Radien (Umeå og Barsen Lappmarker), "Verald Rad" (Jukkasjarvi, "Weralden Olmai" (Arjeplog & Piteå), "Radien" (Sørlige områder).“Kjewa Radien” er sannsynligvis sønn av Radien fordi det nevnes at han står under Radien. "Stourra Passe" (ref. Scheffer kap. X) betyr ”stor helgen” som det synges i en hymne når det ofres til ham.

Det finnes et gammelt kvad hvor samiske menn er kalt "Bæive Barnek" (Beive Barnek) eller "Solens sønner" (Solens sønner, Friis, 1871;169). "Peiven Parneh": Peiven Parneh (Solens söner).

S. Kildal (1730; 451) skriver i en eldre tekst at det er ”Veralden Radien” som gir mennesker deres sjel, mens gudinnen Maderakka or Sar Acha (Sarakka) gir menneskene kropp. ”Veralden Radien” er meget sannsynlig den samme som Weralden Olmai.


Literature - Litteratur:

”Cérémonies et coutumes religieuses de tous les peuples du monde” by Bernard Picart, 1724-25.

Vol. 2, The origin of pagan idolatry ascertained from historical testimony and circumstantial evidence by George Stanley Faber, 1816. Eventually download PDF. Chapter V in this book: page 327 - 476.

Take a closer look at the illustrations in the book by Bernard Picart Ceremonies et Coutumes. Volume 4 Image Index

History of the Names of Men, Nations and Places in Their Connection with the progress of Civilization by Eusebius Salverte (1864).

Forsättning af journalen öfver missions-resor i Lappmarken, innefattande ... (1833) av Petrus Læstadius.

“Lapp Life and Customs: A Survey” by Ørnulv Vorren, Ernst Manker; Oxford University Press, 1962.

John Scheffer (1621-1679): "The History of Lapland", Oxford 1674. Read it online: The history of Lappland in English Language. The book is called "Lapponica" in Latin. Credits to The Royal Library of Sweden, Nationalbiblioteket. Thank you for sharing.

"Johannes Schefferus Lappland" Översätting från latinet av Henrik Sundin. Granskad och bearbetad av Johan Granlund, Bengt Löw och John Bergström. Utgivare: Ernst Manker, Uppsala, 1956. To my knowledge this book is not available to read on the Internet.

These chapters from John Scheffers "The history of Lapland" are easier to read:
CHAP· VII· Of the Religion of the Laplanders.
CHAP· VIII· Of the second, or Christian Religion of the Laplanders.
CHAP· IX· Of some remains of Paganism in Lapland at this time.
CHAP· X· Of the heathenish Gods of the Laplanders, and their manner of worship at this day.
CHAP· XI· Of the magicall Ceremonies of the Laplanders.

Histoire de la Laponie by Johannes Gerhard Scheffer, Augustin Lubin, 1678: “Cet Auteur nous aprend que le Temple consacré à Thoron ou Tiermes sevoit aussi au Soleil; qu’on ne l’adoroit point en d’autres lieux….” (end of quote Page 73).

Error's chains : how forged and broken by F. Stockton Dobbins et al. 1883.

Arne, Ture J. Antikvitetskollegiets och Antikvitetsarkivets samlingar. Sid. 48-93

Thunor the Thunderer carved on a Scandinavian font of about the year 1000 by G. Stephens, London (1878).

Symbol and Image in Celtic Religious Art by Miranda Green; Routledge, 1992.

Ingunn Ásdísardóttir Frigg and Freyja: One Great Goddess or Two? (Reykjavík Academy).

Lapptrummor och Runmagi by Sigurd Agrell, Lund (1934).

Lappisk mythology, eventyr og folkesagn by Jens Andreas Friis, Christiania (1871).

Lappiske Sprogprøver. En samling af Lappiske Eventyr, Ordsprog og Gaader. Med ordbog by J. A. Friis, Christiania, 1856.

Forholdet mellom gudar og jotnar i norrøn mytologi i lys av det mytologiske namnematerialet av professor Else Mundal, Bergen.

Ynglinga Saga

Heimskringla (Norsk & English)

The Decline of the Sámi People’s Indigenous Religion by Alan “Ivvár” Holloway.

The Origin of Pagan Idolatry Ascertained from Historical Testimony and Circumstantial Evidence by George Stanley Faber, 1816.

Nordkalotten : oppdagelser, ressurser, misjon : Nordisk saga på 1700-tallet av Hans Lindkjølen B. 2 av Nordisk saga (Les online på Nasjonalbibliotekets nettsider)

Johan Peringskiöld. Then första boken af Swea och Götha minnings-merken vthi Uplandz första del Thiundaland (sv)((Monumentorum sveo-gotliicorum liber primus etc., lat.), 1710.

Värro Muorra: The Landscape Significance of Sami Sacred Wooden Objects and Sacrificial Altars by Bergman, I. Et al. (2008). Download PDF

Fortsättning af Journalen öfver Missions-resor i Lappmarken innbefattende årene 1822 – 1832 by Petrus Læstadius, page 491, 1833.

Religious denominations of the world by V. Milner et al. (1860)

Anteckningar och observationer rörande Norrige, i synnerhet de nordligaste delarna af detta land by Pehr Adam Siljeström, Stockholm, 1842. Page 58.

Lexicon Lapponicum by Erik Lindahl, Johan Öhrling, Johan Ihre, 1780.

Lexicon Lapponicum by Lindahl, Öhrling & Ihre (1780)

Mythologia Fennica, 1789 Christfrid Ganander Thomasson's Finnische mythologie translated in 1821 to German by Peterson, Christian Jaak, tr.

The christianising started late, also in the Sami areas of mid Norway. Rread more in Epitome historiæ missionis lapponicæ ved Hans Skanke, 1730. The christian missions intensified during the 1600 and 1700s. Kristningen startet sent, også i samiske områder av Midt-Norge (Trøndelag). Les mer i følgende dokument. Kristingen ble intensivert i løpet av 1600-1700-tallet: Epitome historiæ missionis lapponicæ ved Hans Skanke, 1730 ved Johs. Falkenberg, Oslo, 1942. Skanke tok for seg skriftene til Thomas von Westen.

Hemlig samisk skapelse: Ukjent gjennom 2000 år av Stefan Stenudd

J. Qvigstad. Kildeskrifter til den lappiske Mythologi; side 1-90, 1903: Det Kgl. Norske videnskabers selskabs skrifter (1904)

Nordische lehnwörter im lappischen by J. Qvigstad, 1893.
Bibliographie der lappischen Litteratur by J. Qvigstad, 1899.

Norges gamle Love indtil 1387

Kongelige Norske videnskabers selskab

Norske videnskabers selskab, Trondheim. [from old catalog]

”Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion” (Skandinaviske literaturselskab skrifter, Skandinavisk literaturselskab, Copenhagen, 1807, II. side 455): Efterretning om Finners og Lappers hedenske Religion

The Religion of the Samek by Rafael Karsten, 1955

Vol. 1:Dictionnaire de la fable: ou Mythologie by François-Joseph-Michel Noël, 1823

Vol. 2:Dictionnaire de la fable: ou Mythologie by François-Joseph-Michel Noël, 1823.

Deutsche mythologie by Grimm & Meyer, 1854; p. 124: Wodan aus seiner himmlischen wohnung, scaut durch ein fenster sur erde nieder, vollkommen der altnordischen vorstellung gemals. Odinn hat einen Thron.

Ailekes, ou Ailekes Olmak, dicux des jours saint chez les Lapons. Ils accompagnent le Soleil, et s’appellent Fried-Ailek, Lava Ailek et Buorres, où Sodnoubeiwe-Ailek. Ailekes p. 54 Vol. 1:Dictionnaire de la fable: ou Mythologie by François-Joseph-Michel Noël, 1823.

Knud Leem was from 1725 the second christian missioner in Porsanger, Finnmark (Norway), before him was Rasmus Rachlew from 1718 - 1722: Knud Leems Beskrivelse over Finmarkens Lapper: deres tungemaal, levemaade og forrige avgudsdyrkelse By Knud Leem, Johan Ernst Gunnerus, Erik Johan Jessen, 1767.

The names of the Saami thunder-God in the light of dialect geography by Håkan Rydving, Uppsala.

2 comments:

Autumnforest said...

That's a wonderful post. So much information! I appreciate it so much because my grandmother was a Swedish Sami and I can find so little about the people. Even finding records of her family, "Eng" is impossible.

Anonymous said...

My grandfather was born in America to immigrant Saami parents

He died when I was very young but I remember in the backyard there was a stump or wooden pole of some kind with a railroad spike driven into the top for no apparent reason.

Now I may know what it was about, though it's still mysterious why Thor should have a spike stuck in his head.