En samisk kvinne spiller Lur om kvelden. Tresnitt etter naturen fra midten av 1800-tallet. Klikk på bildet. A Sami woman is playing a Lure Horn in the evening. Engraving after Nature, mid 1800eds. Click on the pictureArtist: Emma Edwall (Stockholm).
Book/ Bok: "Luren: tolv lappiske og norske viser og sange" Abraham Wilhelm Brun, 1900. The Sámi name for "Lur" is "Luvra". Den samiske benevnelsen for "Lur" is "Luvra". Abraham Wilhelm Støren Brun er et annet navn jeg finner på denne forfatteren .
Lur horns and bark flutes
The Lur (a trumpet made from brass or wood) has a long history in the Nordic. The Lur trumpets of Bronze have been used since the Bronze Age in the Nordic areas. A wooden Lur was found in the Oseberg Viking Ship Mound that dates back to about 834 CE. It was commonly used for signaling and calling animals.
"The Laplanders know no musical instrument except the Lur (a sort of trumpet), and pipes made of the bark of the quicken tree or mountain ash." Text quoted from Carl von Linné and Sir James Edward Smith: Lachesis lapponica. A tour in Lapland, Linnaeus (1811), Volume: 2 (p. 51). Publisher White and Cochrane, London 1811. Translated book from Linnaeus Travels in Swedish and Norwegian Lapland during 1732.
The Willow tree is more commonly used for these flutes than the Mountain Ash: Listen to this flute
Lurs were also used as war instruments and have been found in Viking Ships. In a previous blog I have referred to old literature that tells about the Sami in Nordland and Finnmark as very compentent (jekt) boat builders. In the old Saga literature it is told the Sami also built fast and excellent Viking Ships. In this context it is natural that the Sami still used the Lur instrument in the 1700 and 1800-eds.
You can read more about the Lur in these two sites:
The Wooden Lurs
The Bronze Lurs
Sami Kvad (Runic) Chanting
As told in Kalevala, the accomplishments of the “Noitat or Tietajat”, i.e. shaman or famous sorceress frequently were achieved with their wisdom, songs and runic spells and not with the sword (Friis, 1871). The following 12th song from Kalevala V, 395 – 402 supports that the Sami earlier used ”Kvad” singing:
Peered in from his hidden corner:
Saw the house was full of adepts,
Benches crowded with enchanters,
Side walls lined with Hiisi's harpers,
Doorway jammed with sorcerers;
On the back bench sat the seers,
Wizards in the chimney corner.
They were chanting Lapland runos,
Howling out the hymns of Hiisi.”
Except for a kvad about the bear hunt and a hero-song about "the sons of the sun" called “Bæive Barnek”, these Kvads disappeared with christianisation. Source: ”Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn” av Friis, 1871. Another Sami Kvad song that have been preserved is "Guttavuorok" about one that can transform himself into 6 different characters (Source: En sommer i Finnmarken…, Friis, 1871).
How and why this documented and observed history of the Sami people so completely have changed ownership is not easy to understand.
Lur og Seljefløyter
Lur er en slags trompet som er laget av messing, bronse eller trevirke og som har en lang historie i Norden. Lur-trompetene av bronse er brukt i Norden fra Bronse alderen. Neverlur er velkjent. En lur i trevirke er funnet i Oseberg Vikingskipsgraven som dateres tilbake til ca. 834 CE. Luren var vanligvis brukt for signalisering og for å lokke dyr med.
"Samene kjenner ikke noen musikk instrumenter untatt Lur (en slags trompet) og fløyter laget av barken til rognebærtreet". Kilden til denne informasjonen er fra Carl von Linné and Sir James Edward Smith: Lachesis lapponica. A tour in Lapland, Linnaeus (1811), Volume: 2 (p. 51). Utgitt av White and Cochrane, London 1811. Dette er en bok som er oversatt til engelsk og omhandler Linnaeus reiser til de svenske og norske Samene i 1732. Her kan du lese tekst om lur og barkefløyter på svensk: Ungdomsskriftene til Carl von Linné (1732), se side 146.
Det kan legges til at rognebærtreet er mindre kjent enn seljetreet for disse fløytene: Lytt til Seljefløyte her
Lur ble også brukt som krigsinstrumenter og er funnet i Vikingskip. I en tidligere blogg har jeg referert til gammel litteratur som forteller at Samene i Nordland og Finnmark var svært kompetente Jekt- og båtbyggere. I den gamle Sagalitteraturen er det også fortalt at Samene bygde hurtige og storartede Vikingskip. I en slik kontekst er det naturlig at Samene fremdeles brukte Lur på 1700 og 1800-tallet.
Samiske Kvad
I Kalevala blir det fortalt at „Noitat eller Tietajat", dvs. sjamaner eller berømte trollmenn nesten aldri utfører noen av sine bedrifter med sverdet, men så godt som alltid med sin visdom, sin sang og sine trylleformularer. Det følgende dikt 12. sang fra Kalevala V, 395 – 402 viser at kveding ble brukt av samene i eldre tider:
(Sangere på Bænke sadde) Sangere på benker satt,
(Kloge Mænd ved dørens stolper) Kloke menn ved dørens stolper,
(Spaamænd på fornemste bænken) Spåmenn på fornemste benk,
(Og Besværgere ved ovnen) Og Besvergerne ved ovnen,
(Lapske Sange sang de alle) Lappiske sanger sang alle,
(Hiisi Kvæder frem de gnelte) Hiisi Kveder frem de gnelte.
Disse kvadene forsvant med kristningen, bortsett fra en sang om bjørnefangsten og en heltesang om solens sønner ”Bæive Barnek” (les mer på side 169). Kilde: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn av Friis, 1871. Et annet kvad som er ivaretatt er "Guttavuorok" som handler om en som kan omforme seg til seks skikkelser (Kilde: En sommer i Finnmarken…, Friis, 1871).
Hvordan og hvorfor denne dokumenterte og observerte historien til Samene har fått et helt annet eierskap er ikke enkelt å forstå.
Nomad Sami men in Lyngen, Norway in the 1920-30ies. Photo: A. Giever published by T. Höegh. Flyttsamer i Lyngen, 1920-30-tallet . Klikk på foto / Click on the photo.
Norske Samer i Nordland, Norge, 1920-30-tall. Norwegian Sami in Nordland, Norway, 1920-30ies. Photo by C.A. Erichsen.
Sami Family 1890-1900, photo from Library of Congress. Samisk familie fra 1880-1900. Klikk på foto / Click on the photo
Sami family in boat from Vaisaluokta, Sweden. Photo by T. Dahllöf. Before 1926. Samisk familie i båt fra Vaisaluokta, Sverige. Før 1926.
Two Norwegian Sami Men and a German soldier in 1940. To norske Samer og en Tysk soldat i 1940. Bundesarchiv Bild: 101I-764-0479-31A, Norwegen, Soldat mit Lappen . Photo by Schwarz. Internet source: Wikimedia. Klikk på foto / Click on the photo.
Sami man, Ole Hetta, Norway. Samisk mann Ole Hetta, Norge.
Carl Eric, Swedish Nomad Saami, photo from 1893. Svensk.
A Norwegian Sami and a German soldier eating dried reindeer meat in 1943. Norsk Same og en Tysk soldat i 1943 spiser tørket reinsdyrkjøtt. Bundesarchiv Bild: 101I-119-0413-32, Norwegen, deutscher Soldat, Einheimischer by Rymas 23 September 1943. Internet source: Wikimedia. Klikk på foto / Click on the photo
Svensk Samisk kvinne med barn fra Sorsele. Swedish Sami woman with child from Sorsele. Photo by Gustav Lundgren. Kilde/Source: Västerbotten Museum, Sverige © Photo used with permission. 