Finnmark, Norway (R. Bonaparte, 1884): 1. Rasmus Josefsen Utsi. 2. Mikel Mikelsen Hetta. 3.Jol Andersen. 4.Ivar Samuelsen. 5. Anders Andersen Ellen.

8/3/08

Sea Saami and Boat building - Sjøsamer og båtbygging

Norsk sjøsamisk mann. Ivar Samuelsen ble fotografert av prins Roland Bonaparte, 1884. Norwegian Sea Saami man Ivar Samuelsen, photo by prince Roland Bonaparte, published in 1884. Bonaparte photographed the Saami people in the heart of the Saami areas in all four present national states. Ivar Samulelsen was very likely from the county of Finnmark or Troms. Bonaparte fotograferte samene de sentrale samiske områder i alle fire nåtidens nasjonalstater. Ivar Samuelsen var svært sannsynlig fra Finnmark eller Troms fylke.


Saami men transporting boats, engraving from 1500-1600eds. The following text is written with feather over the image (translated from French): "The Lapons carry the boats to other places”.
Samiske menn frakter båter, en gravering fra 1500-1600 tallet. Følgende tekst er skrevet med fjær over bildet (oversatt fra fransk): ”Samene bærer båter til andre steder”.


The Saami have a long history in building small and large boats. Samene har en lang historie som byggere av både små og store båter.

There are boat-symbols found in stone-age pethroglyphs in both Alta (Norway) and in Karelia (Russia), and in other Nordic areas that were populated by the first European hunter and gatherers.

Historia Norwegiae written in the 12th century described a Saami shaman drum with boat, oars and whales. The sea has clearly been an important part of the Saami culture since the earliest times. The picture is boat-symbols on Saami shaman drums from 17th and 18th century (borrowed with permission from foteviken.se primary source is Manker, 1950). The long history of the Saami as a seafaring culture is also reflected in the language such as place-names.

Detail from the Rock carvings at Alta showing the bow of a boat with an elaborated decoration in the shape of a moose's head. Photo by Ferkelparade. Source English Wikipedia GNU Bildet over viser en detalj av en helleristning fra Alta som viser en båt med en utarbeidet dekor formet som et elg hode. Foto av Ferkelparade. 1 boat from Alta and 2 boat from Alta Klikk på lenkene for å se andre båter fra Alta.

Det finnes helleristninger med båtsymboler fra steinalderen både i Alta (Norge) og i Karelia (Russland), og i andre nordiske områder hvor de første Europeiske jegere og samlere levde.

Historia Norwegiae fra det 12. århundre beskrev en samisk sjaman tromme med båt, årer og hvaler. Sjøen har helt klart vært en viktig del av den samiske kultur fra de tidligste tider. Bildet viser båtsymboler på samiske sjamantrommer fra det 17. og 18 århundre (Primær kilde er Manker, 1950 og lånt med tillatelse fra foteviken.se ). Den lange historien samene har som et sjøfarende folk er også reflektert i språket, for eksempel i stedsnavn.

The Norse Saga “Heimskringla” is telling about the Saami as builders of 24-oared Viking ships.

“It is said that Sigurd made the Laplanders construct two boats for him during the winter up in the fjord; and they were fastened together with deer sinews, without nails, and with twigs of willow instead of knees, and each boat could carry twelve men. Sigurd was with the Laplanders while they were making the boats; and the Laplanders had good ale, with which they entertained Sigurd. Sigurd made these lines on it: --

"In the Lapland tent
Brave days we spent.
Under the grey birch tree;
In bed or on bank
We knew no rank,
And a merry crew were we.
"Good ale went round
As we sat on the ground,
Under the grey birch tree;
And up with the smoke
Flew laugh and joke,
And a merry crew were we."

These boats were so light that no ship could overtake them in the water, according to what was sung at the time:

"Our skin-sewed Fin-boats lightly swim,
Over the sea like wind they skim.
Our ships are built without a nail;
Few ships like ours can row or sail."”

(End of quoted text from Heimskringla”)
After a painting of a Vikingship by A. Bloch.

Boats called “Nordlandsjekt” (Jekt) have the same upright stem as the Viking-ships, but unlike the Vikingships the Jekts were only used for cargo transport.

Nordlandsjektene har det samme rette forstavn som vikingskipene, men jektene ble i forskjell til vikingskipene kun brukt som frakteskip.

Jekt with Stockfish from the 1870-1890s / En jekt med tørrfisk fra 1870 - 1890 årene: Source Wikimedia Commons. Click on the photo for a larger picture.

I den Norrøne Sagaen “Heimskringla” ble samene beskrevet som byggere av Vikingskip med 24 årer.

”Det blir fortalt at Sigurd den vinteren lot noen finner inne i fjorden bygge skuter for seg, og de skutene var bundet sammen med sener uten søm og de hadde vidjer istedenfor kne, og tolv mann rodde på hver side. Sigurd var hos finnene da de gjorde skutene. Finnene hadde øl der og gjorde gjestebud for ham. Siden kvad Sigurd dette:

"Godt var det i gammen
da glade vi drakk,
og kongssønnen glad
fikk gå mellom benker.
Det skortet ikke gammen
ved gammensdrikken.
Menn gledet hverandre
som hvor som helst ellers.

Disse skutene var så snare at ikke noe skip tok dem på vannet, som det er kvedet:

Få kan følge
furubåt håløygsk,
som bundet med sener
for seilet flyger.”


(Sitat slutt fra Heimskringla).

Saami man from Finnmark in Norway and two French men (with dark coats) on a boat. Photo published in an article by F. Escard, 1897. Samisk mann fra Finnmark og to franske menn (med mørke kapper) på et båtdekk. Foto ble publisert i en artikkel av F. Escard, 1897.

The Poet Petter Dass (1647 – 1707) describes the Sea Saami as boats builders and builders of the Nordlandsjekt (a boat with upright stem) in the following text. Dass writes that the forests in Beiarn were very suitable for building, houses and timber. From this woods the Sea Saami made planks and boards to build the greatest Jekts (boats) that floats on streams.

Poeten Petter Dass (1647 – 1707) beskrev sjøsamene som båtbyggere og spesielt som byggere av Nordlandsjekta (en båt med rett forstavn) i den følgende teksten. Dass skriver at skogen i Beiarn var svært god til bygging, hus og tømmer. Fra denne skogen laget sjøsamene plank og bord til de flotteste jekter som er laget, og som flyter på sjøen.
Sails
The sails were made of a wool textile called "Grene” or “Rátnu” (Sami language). Saami women wove this Grene on a special grene-loom. Such textiles were also used for the traditional Saami tent or Lavvo (Click on the links to see photos).
Seilene var laget av en ull tekstil kalt "Grene” eller “Rátnu” (Samisk). Samiske kvinner vevde denne grenen på en spesiell grenevev . Slike tekstiler ble også brukt til det tradisjonelle samiske teltet eller Lavvo (klikk på lenkene for å se foto).

The following picture is an engraving of Nordlandsjekta [Jekt-boats]. Det følgende bildet er en gravering av Nordlandsjekter.

Nordlandsjekt, Jekt. Engraving from 1895, published in 1901.


Petter Dass (1647-1707) "Nordlands trompet" utgitt i år 1739 :

"Men inden for Gillesskaal aabnes en Fiord,

som Bejeren kaldes, hvis Egner og Jord,

De boende Finner betræder;

Et Folk, som sig nærer av Ager og Qveg,

Og haver saa vit frem for Lappen en Stræg,

De siunes lidt finer` i Sæder.

Bufinnen er og i sin Næring afskilt

Fra Lappen, som lever ellenest af Vilt,

Et Folk som er vant til at træle;

Dog bruges gemeenligt iblant deres Slegt

Et Maal af en synderlig sær Dialect,

Fraskillet fra Bumandens Mæle.

I Beyeren voxer en kostelig Skov

Av Fyrre og andet som giøres behov

Til Bygning, til Huser og Tømmer;

Der hugger Bufinden Planker og Bord,

Af hvilken de kiæckeste Jægter er giord,

som nogensteds flyde paa Strømmer
"


In the text Petter Dass used the term “Finner”, a previously used name for the Saami. The Sea Saami were called “de boende finner” i.e. the settled Saami. In this text Dass is writing about Saami in Beiarn in Nordland county, Norway. The Sea Saami lived differently than the mountain Saami (Lappen) that only was living of wild animals, however both groups speak the same difficult language that is dissimilar to the language of the peasant population. The Mountain Saami and the Sea Saami were described as two classes of the same people both by Dass and by Troels-Lund.
I teksten brukte Petter Dass termen ”finner” som i tidligere tider var det mest brukte navnet på samene. Sjøsamene ble kalt ”de boende finner”, dvs. de bofaste samer. De samene han omtaler var bosatt i Beiarn i Nordland fylke. Sjøsamene lever ulikt fra fjellsamene (Lappen) som mest lever av vilt, men de snakker et annet språk enn bøndene. Fjellsamene og sjøsamene ble beskrevet som to klasser, men tilhørende det samme folk, både av Dass og en tekst av Troels-Lund.

A Saami reindeer herder from Folda (south of Beiarn and north of Bodø) in Nordland, Norway. Photographed by Lyder Kvantoland in 1932. En reinsdyrgjetende same fra Folda (sør for Beiarn og nord for Bodø) i Nordland.

Den følgende teksten er fra boken: ”Dagligt liv i Norden i det sekstende Aarhundrede" av Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914.

The following text is from the book: ”Dagligt liv i Norden i det sekstende Aarhundrede" (i.e. daily life in the Nordic in the sixteenth century) by Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave,1914.

You can find some details concerning Saami boat- building in this text.

Even though many old texts written about the Saami people are prejudiced and skewed, they sometimes provide interesting and valuable historical information. The text by Frederik Troels-Lund seems to describe the Saami in Nordland (Norway) because it mentions spruce trees and the building of Jekt boats. Spruce forests grow approximately to latitude 66 degrees north (Source).

I denne teksten kan du finne noen detaljer om samisk båtbygging. Selv om mange gamle tekster om samene er preget av fordommer og gir forvrengte beskrivelser finner man av og til interessant og verdifull informasjon om samisk historie. Teksten i boken til Frederik Troels-Lund ser ut til å beskrive samene i Nordland (Norge) fordi den nevner granskog og bygging av jekter. Granskog vokser til omtrent 66 breddegrader nord (Source).
"Med Rette delte man dem i to Klasser, Fjeldfinnerne eller Lapperne og Søfinnerne. De første holdt sig sky for sig selv oppe paa Fjeldene, hvor de flakkede enligt om i Skov og paa Vidder. Hverken den lange, lyse Sommerdag, hvor Solen ikke gik ned, eller Vinternattens Mulm kunde lokke dem bort fra disse ensomme Egne. Med deres stærke Buer, som ingen Nordmand kunde spænde, skaffede de sig Føden.”
Appropriately they were divided into two classes, mountain Finns or the Lapps and the Sea Finns. The first kept to themselves up on the mountains, where they wandered in the woods and on the plains. Not even the long summer day, when the sun never set, or the dead of the winter nights could tempt them from these lonely meadows. With their strong bows, that no Northman could bend, they provided their food…..
Mountain Saami in Lyngen in Troms county, Norway. Fjellfinner fra Lyngen i Troms fylke, Norge. Scanned old postcard.

The Sea Saami - Sjøsamene

The Sea Saami are first mentioned by Ottar in Octher’s Travel or Ohthere’s Voyages, a description of the Nordic and Russian areas to king Alfred of England in about year 890 AD. At that time there was no states in these areas, as we know it from later in history.

Ottar told about “Fynnes” (i.e. finner) that lived by hunting and fishing. He described the Sea Finnes that a few places dwells upon the coast, hunting all winter and fishing in summer. The land was described as deserted, after 3 days of sailing northwards he came to places of Whale hunting Finnes. From the text of Ottar one can read that the Fynnes or Finnes hunted seals and also Walrus (morses) which skins were excellent for cables in ships. Source: Principal Navigations, Voyages, Traffiques and Discoveries of the English Nation Collected by Richard Hakluyt Volume I, Anno 1599

Sjøsamene ble først nevnt av Ottar eller i Othere’s Voyages, en beskrivelse av de nordiske or russiske områder til kong Alfred av England omtrent i år 890 etter Kristus. På den tiden fantes det ikke stater i disse områdene, slik som vi kjenner dem senere i historien.

Ottar fortalte om ”Fynnes” (i.e. finner = samer) som levde av jakt og fiske. Han beskrev områder hvor sjøfinnene noen få plasser hadde bosatt seg på kysten, de jaktet hver vinter og fisket om sommeren. Landet var beskrevet som ”deserted” udyrket og lite bebodd, og etter 3 dager med seiling nordover kom han til plasser hvor samene var hvaljegere. Fra beskrivelsene til Ottar kan man også lese at samene jaktet på sel, og også på hvalross som hadde et skinn som var utmerket til tauverk på skip. Kilde: Principal Navigations, Voyages, Traffiques and Discoveries of the English Nation Collected by Richard Hakluyt Volume I, Anno 1599

”Den anden Klasse, Søfinnerne, var langt mere omgængelige. De boede enten til Stadighed ved Kysten eller søgte ved Vaarens Komme derned for at fiske. Her førte de et ganske eget Liv. De boede i smaa Huse ("Gammer") halvt under, halvt over Jorden (Fig. 136). Somme byggede sig dog ret anselige Stuer, men ingen af dem dyrkede Jorden.” Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914

Another class is the Sea Finns that were more sociable. They either lived permanently near the coast or they came for fishing in the spring. They had their own kind of living. They lived in small houses (Gammer) that were partly under and partly over the ground. Some even built larger houses, but no one cultivated the land. Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914

Sea Saami from Ulsfjord, Norway / Sjøsamer ved Ulsfjord, Norge.

My comment: The text about the Saami not cultivating the land is erroneous. For instance Andersen (1992, 2002) have found that agriculture combined with fishing have been a Sea-Saami way of living at least since the early medieval period (source: NOU).


Min kommentar til teksten over: Denne beskrivelsen om at samene ikke har dyrket jorden er feilaktig. Blant annet har Andersen (1992, 2002) funnet at jordbruk kombinert med fiske har vært en måte å leve på for sjøsamene siden tidlig middelalder – de var såkalte fiskebønder (kilde: NOU).


The following photos probably show the type of farms built by the Saami far back in history. De følgende foto viser sannsynligvis den type gårder som ble bygd av samene langt tilbake i historien.

This photo is of a Sea Saami farm in Spansdalen 1915, Troms County in Norway. Bildet er av en sjøsamisk gård i Spansdalen 1915, Troms. Kilde: Norsk Folkemuseum. Photographer / Fotograf: E.E. Nilsen


NEWS / NYHETER, 2008:
Noel Broadbent and co-workers have very recently registered archaeological findings after Sea Saami along the Swedish coastline from Gävle to Haparanda. According to Broadbent et al. the Sea Saami were driven away from the southern coastal areas about 700 years ago.

Among others Carl Linneus or Linnaeus reported Saami presence in the areas around Stockholm as late as mid 1700eds. In 1730ies it is known that reindeer herding Saami were threatened by etnic cleansing in Dalarna, Västmanland, Hälsingland, and Gästrikland (Axel Boéthius, 1923) (Read more here). There are many such reports from southern Sweden, however findings after Sea Saami are very interesting news (source: Oddasat, August 2008) and additionally support Saami presence along the coastal line and their early presence in Mid- and Southern-Sweden.

Noel Broadbent og samarbeidspartnere har i disse dager gjort arkeologiske registreringer etter sjøsamer langs den svenske kystlinjen fra Gävle i sør til Haparanda i nord. Sjøsamene ble i følge Broadbent et al. drevet fra kystområdene i sør for omtrent 700 år siden.

Blant andre så har Carl Linneus eller Linnaeus rapportert at det fantes samer i områdene rundt Stockholm så sent som i midten av 1700-tallet. Det er også kjent at samer med sine reinsdyr var truet av etnisk rensning i Dalarne, Västmanland, Hälsingland, og i Gästrikland i 1730-årene (Axel Boéthius, 1923) (Les mer her). Det finnes mange slike rapporter fra sørlige Sverige, men funn etter sjøsamer er svært interessante nyheter (kilde: Oddasat, August 2008) og støtter tilstedeværelsen av samer langs kystlinjen og at samene fra tidlig av holdt til i Midt- og Sør-Sverige.
Tromsø Amt, Norway / Norge.

Very Competent Boat Builders - Meget dyktige båtbyggere
”Søfinnerne var meget drevne i Skibsbygning. Det var dem, der byggede alle Nordfar-Jagterne, som brugtes langs Kysten. De solgte dem til faste Priser, 1 1/2 Daler for hver Alen Køl, og 3 Daler Alen, naar Kølen var over 20 Alen lang. Saa passede de ogsaa hvert andet Aar at bygge en stor Baad, som de skænkede den nærmeste Foged for uhindret at maatte drive deres Skibsbygning. " Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914


The Sea Saami - they were very competent boat builders. It was they who built all the Nordfar- Jekts [jekt boats] that were used along the coast. They sold these boats for fixed prices, 1 ½ Daler for each Alen keel, and 3 Daler for each Alen when the Keel exceeded 20 Alen. Every other year they predictably built a larger boat, which they gave to the nearest (local) bailiff, in this way they could without interference continue to build their boats.
Nordlandsjekt. Old photo from Nord-Troms Museum / Gammelt foto fra Nord-Troms Museum.


Fra boken ”Anteckningar och observtioner rörande Norrige, i synnerhet de nordligste delarna af detta land” av P.A. Siljeström (1842).

Som tidligere nevnt var sjøsamene i Nordland kjent for å være svært dyktige båtbyggere. Siljestrøm (1842) skriver også at de beste båtene bygges i Helgeland og av sjøsamene i Finnmark.

”De båtar, som begagnas i Nordlanden och Finmarken, äro af 4 slag: Fembæringer, de största, omkring 20 alnar lânga och 3 à 3 ½ alnar breda med 10 åror, hvilka brukas vid vinterfisket och för större transporter; Otringer (åttringer) omkring 15 alnar långa och 2 ½ à 3 alnar breda, som äfven nyttjas både vid fiskeri och resor; men de vanliga skjutsbåtarna äro så kallade Sexringer, hvilka äro ännu mindre och ros med 4 à 6 åror; de aldra mindsta kallas Færinger, som endast nyttjas vid mycket korta resor.

Alla dessa båtar, likasom de jakter *, hvilka här begagnas, hafva blott en mast och äro, tacklade med ett enda stort råsegel; de äro klinkade tillsamman af tunna bräder, med högt uppstående stammar både för och akter. De bästa byggas i södra delen af Nordlanden (Helgeland) samt i Finmarken och på det sednare stället förnamligast af Lapparna. Dessa båtar, som lära vara de bästa på hela vestra Norrska kusten” (sitat slutt fra Siljestöm).

As mentioned earlier the sea or coastal Sami of Nordland (Helgeland) were very compentent boat builders. Siljeström (1842) writes that the best boats were built in Helgeland and by the Sea Sami in Finnmark.
My translation of the text: ” The boats that are used in Nordland and Finnmark are four differnt kinds:
Fembæringer, the largest of them are about 15 alen long and 3 - 3 ½ alen wide with 10 oars, and are used during winter-fishing and larger transports. Atringer ( Åttringer) about 15 alen long and 2 ½ - 3 wide, used for fishing and travel, these are the common transport boats. Sexringar, are even smaller and are rowed with 4 to 6 oars, and the smallest are called Færingar, used only for short travels.

All of these boats, as with the Jekt-boats, that are used here, have only one mast and is maneuvered with one large square sail, they are clinked together of thin boards, with upright stem and stern post. The best ones are built in the southern part of Nordland (Helgeland) and in Finnmark, and in the latter place outstandingly by the Sami. These are said to be the best along the western Norwegian coastal line.

Jakter *= jekter = jekt-boats, Fembæringer = fembøringer, Sexingar = Seksinger, Færingar = Færinger.

Nordlandjekt

Jekter

Here you can see another newer photo of the type of boat called Nordlandsjekt (the larger without sails).
Her kan du se et nyere bilde av den type båt som kalles Nordlandsjekt (det er den største uten seil).



Engraving from Olaus Magnus, 1555.

”Selv brugte de ikke de større Skibe; de sejlede aldrig som Nordmændene til Bergen, thi de skyede at komme, hvor mange Folk var samlede. Købmændene maatte da selv drage op til dem og afkøbe dem deres rige Fangst.”

They [the Saami] did not use larger boats, they never sailed to Bergen like the northmen, because they avoided to go to crowded places. The merchants had to visit to them to buy their rich catches.
Saami with small boats in Lyngen, Norway. Samer med småbåter i Lyngen, Norge.
”Thi Finnerne var ivrige Fiskere. De roede ud baade i Fjordene og paa det aabne Hav, og især yndede de denne Blanding af Jagt og Fiskeri, hvor man i Baad med Bue og Pil jagede efter Sæler og Marsvin. Paa denne Vis skaffede de sig deres fornemste Livsfornødenhed, Tran.”

The Saami were eager fishermen. They rowed boats on the fjords and the open sea. They preferred this mix of hunting and fishing, where they could hunt seals and cavy with bow and arrow from the boat. In this way they got acquire their most essential drink, “Tran” [i.e. cod oil].

Samiske fiskere i Lofoten. Sami fishermen in Lofoten. Painting by Milton J. Burns (1853-1933). Norwegian Governmental Report, NOU 2008:5

”Ved Vinterens Komme trak de fleste Søfinner sig bort fra Kysten. Kun faa blev tilbage og fiskede ved Maaneskin i den lange Vinternat. Resten drog ind i Landet og levede af Jagt eller hjalp med at røgte de store Rensdyrhjorde som deres Frænder i Indlandet ejede. Dog var Jagten deres kæreste Syssel, og der var nok at jage, baade Pelsdyr og Storvildt. Mest yndet var Jagten efter vilde Rensdyr, hvor man med Buen lagt an mellem et tamt Rensdyrs Horn kunde komme Flokken ganske nær og fælde for Fode. " (sitat slutt fra Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914).

Saami hunting seals in the Gulf of Bothnia. Source: Olaus Magnus, Carta Marina, 1539
When winter came most Sea Saami moved from the coast. Only a few stayed back fishing in the moonlight during the long winter nights. The other moved to the inland to hunt or help their inland relatives looking after the large herds of reindeers. However, hunting was the preferred occupation and there were enough to hunt, both furry animals and big game. Most favourable was the hunt of wild reindeers, one could with the bow laid between the antlers of a tame reindeer move very close to the flock and trap down a lot (end of freely translated text from the book of Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914 ).
Sea Saami people in Norway before 1902, stockfish and small boats. Sjøsamiske folk i Norge før 1902, tørrfisk og småbåter.

From Carta Marina by Olaus Magnus, 1539.


Legg merke til at det i disse gamle tekstene skrives om to "klasser" av det samme folk (fjellfinner og sjøfinner) og ikke to ulike etniske grupper av samer, slik enkelte feilaktig har hevdet.
According to these old texts the Sea Saami and the Mountain Saami are two classes of the same people and not two different ethnic groups, like some incorrectly have believed.

In the map you can see where archaeological findings of sewn boats are registered in the Nordic countries and Russia. Kartet viser hvor det finnes arkeologiske registreringer av sydde båter i Norden og Russland (Source / Kilde: foteviken.se). Bilder og tekst fra foteviken er gjengitt med tillatelse.

Sewn Boats - Sydde Båter
Sinew sewn boats have been defined as Sami. This boat-building technique was very unlikely the only technique used by the Saami. I agree with the author of the following article: It must be a crude simplification that iron-seam is a Norse technique while non-iron-seam is Saami: Read "Båter og båtbyggingstradisjoner nordpå - hva er norrønt/norsk og hva er samisk?”. (This article has Norwegian text). Lars Børge H. Myklevold asks for a historical narrative that includes the mutual integrated point of view on boat building in Northern Norway - stories that take cultural exchange of technologies into consideration.

Referring to the northwestern Nordic areas Westerdahl points to the following in an article: “It very well may be that the transition to iron-nailed boats occurred earlier here compared with the inland areas.” (Westerdahl, 1985).
The iron-nail versus non-iron nail technique discussion that often is brought up in relation to boat building in Nordic areas is one of many examples of false or exaggerated dualities and differences created in history. The general perspective regarding the Sami versus Norse boat-building expressed in the two just hyperlinked articles is interesting.

I will remind you that the Norse sagas told that Norse and Saami people and cultures were mixed from early on. This must mean that these originally two different cultures shared and borrowed boat building techniques and other things.

There are several very good English articles about archaeological boat findings, history, and details of boat- building in the Nordic areas. Here are a few recommendable:

Sewn boats of the North, Part 1
Sewn boats of the North, Part 2


Samiske menn frakter båter, gravering fra 1500 - 1600- tallet. Sami men carrying boats, engraving from 1500 - 1600 eds.



Click on the image. Klikk på bildet.


Click on the image. Klikk på bildet.


Click on the image. Klikk på bildene.

Båter sydde med sener er blitt definert som samiske. Denne båtbyggingsteknikken var neppe den eneste som ble brukt av samene. Jeg er enig med forfatteren av den følgende artikkelen: Det må være en grov forenkling at jern-søm er en norrøn teknikk mens ikke-jern-søm er samisk: Les "Båter og båtbyggingstradisjoner nordpå - hva er norrønt/norsk og hva er samisk?”. Lars Børge H. Myklevold etterlyser en felles og integrert historisk narrativ om båtbygging i Nord-Norge og historie som tar i betraktning synspunkter om kulturell utveksling av teknologi.

Med referanse til de nordvestlige nordiske områder påpeker Westerdahl følgende (fritt oversatt): ”Det kan godt være at overgangen til jern – naglede båter skjedde tidligere her enn i innlandsområdene” (Westerdahl, 1985).
Den akademiske teknikk-diskusjonen om jernnagler versus ikke-jernnagler som ofte bringes opp i relasjon til nordisk båtbygging er et av mange eksempler på en uriktig eller overdreven todeling og ulikhet som er skapt i nordisk historie. Det er interessante generelle perspektiv om samisk versus norrøn båtbygging som uttrykkes i de to artiklene i hyperlenkene over.

Jeg vil minne om at de norrøne sagaene forteller at Norrøne og Samiske folk og kulturer blandet seg. Dette må vel bety at de i utgangspunktet ulike kulturene delte og lånte fra hverandre når det gjelder båtbyggingsteknikker og annet.

Det finnes flere gode engelske artikler om arkeologiske båtfunn, historie, detaljer om båtbygging i de nordiske områdene. Her er noen som anbefales:

Sewn boats of the North, Part 1
Sewn boats of the North, Part 2

This photo by Gustaf Hallström (1909) of a Skolt Saami man building a small boat in Notosersk at the Kola Pensilula, Russia. Dette foto av en skolt samisk mann som bygger en liten båt i Notosersk på Kolahalvøya er tatt av Gustaf Gallström (1909). (Source)

Close up of the photo over Internet source of photo
. Source: Foteviken

“Boat-graves in Northern Europe” av M. Müller-Wille (1974). The International Journal of Nautical and Underwater exploration", 1974, 3. 2.
Sewn boats are typical for boats from Roman Iron Age (i.e. during the period of the Archaic Roman Empire). The boats found in boat-graves are sewn with animal sinew and root-fibers, however some of these boats were iron nailed (rivet). The sewn boats of the Sami are similar to the boat building traditions of the archaic Roman Empire, and the Sami people have a long tradition of mainly using animal sinews for boats. In the referred article Müller-Wille refers to such sewn boats found in Hjortspring in Denmark from 3rd Century BCE. Sometimes a combination of sewing and rivet were used in the boats built by people of the Archaic Roman Empire.

“Boat-graves in Northern Europe” av M. Müller-Wille (1974). The International Journal of Nautical and Underwater exploration", 1974, 3. 2.
Å sy båter var vanlig i Romersk jernalder dvs. i det arkaiske Romerriket som strekte seg over hele Vest-Europa og mer til. Båtene som er funnet i båtgraver er sydd med dyresener eller rotfibre, men noen av disse båtene hadde også jernnagler. De sydde båtene til samene likner båtbyggertradisjonene i det arkaiske Romerriket og samene har en lang tradisjon med å bruke dyresener for å sy båter. I artikkelen til Müller-Wille nevnes det at slike sydde båter fra det 3. århundre før vanlig tidsregning (BCE) er funnet i Hjortspring i Danmark. Noen ganger ble det brukt en kombinasjon av søm og nagling i båtene bygd av folk fra det arkaiske Romerriket.


The boats and techniques related to the Saami is defined as:
- built with spruce or pine tree
- sewn with animal sinew
- sewn with roots of spruce or pine tree
- sewn with a particular kind of seam Source: Kulturminner i Ferskvann: NTNU,2004

Such categorisations are simplifications.

The forest Saami additionally used birch bark boats (Westerdahl, 1985)

Båter og teknikker relatert til samene er definert som følgende:
- bygget av gran eller furu tre
- sydd med dyresener
- sydd av røttene til gran og furutrær
- sydd med en spesiell type søm. Source: Kulturminner i Ferskvann: NTNU,2004

Slike kategoriseringer er forenklinger.

Skogsamene brukte også bjørkebark båter (Westerdahl, 1985)
Finland Saami family, Inari Lake. Photo by Valok W. Stenbäck. Scanned photo postcard. Photo from early 1900eds. Samisk familie ved Enare sjøen i Finland.

There were different kinds of techniques in the eastern Saami areas. The oldest eastern Saami sewn boat finding is from Neiden in Finnmark County and dates back to about 1160 – 1260 AD (reported by Vorren, 1995: Kulturminner i Ferskvann, 2004). Neiden is a traditional area for the Skolt Saami population. Here you can read an article about Eastern Saami Sewn Boats.

In Tana, Finnmark county, western river-boat-building traditions met new eastern technology traditions when the Kven people immigrated from the east (from Russia via Finland) in 1700-1800eds. The Saami riverboats were light weight and found from Hedemark county to Finnmark county, and in other parts of the Nordic areas. Sometimes the boats were made of skins (Pettersson, 1979). Some riverboats were, narrow and long, while some were shorter like in Tana (Source: Kulturminner i ferskvann, 2004).

The smaller boats were made very lightweight (Huggert 1995) so that one or a few men easily could carry them. The Saami built smaller boats of many kinds and additionally larger seafaring boats.

Det var ulike teknikker i de østlige samiske områdene. Den eldste østsamiske sydde båten ble funnet i Neiden i Finnmark fylke og er datert til omtrent 1160 – 1260 AD (Rapportert av Vorren, 1995: Kulturminner i Ferskvann, 2004). Neiden er et tradisjonelt område for den Skolt Samiske befolkningen. Her kan du lese en artikkel om sydde båter i det østsamiske området (Eastern Saami Sewn Boats).

I Tana, Finnmark fylke, møttes vestlige og østlige tradisjoner for bygging av elvebåter når Kven folket immigrerte fra øst (fra Russland via Finland) på 1700-1800-tallet. De samiske elvebåtene var lettvektige og er funnet fra Hedemark til Finnmark fylke, og i andre deler av norden. Noen ganger var båtene lagd av skinn (Pettersson, 1979). Noen elvebåter var lange og smale, mens andre var kortere slik som i Tana (Kilde: Kulturminner i ferskvann, 2004).

Småbåtene som ble laget svært lettvektig (Huggert 1995) slik at de enkelt kunne bæres av en eller noen få menn. Samene bygget mange typer småbåter i tillegg til de store maritime båtene.
Men carry a boat. In this engraving from Olaus Magnus (1555) you see the ancient bows in the boat. Source of the picture
The picture is a segment from the map Carta Marina drawn by Olaus Magnus. In this drawing from the early 1500eds you can see Saami men transporting, building and rowing small boats. There are additionally drawn men with crossbows on horses in this picture. The tents that are drawn on most Northern and Mid Nordic and Western Russian areas are probably traditional Saami Lavvo tents. Click on the picture to see a larger version.
Carta Marina, 1539

Bildet over er et utsnitt av kartet Carta Marina som ble tegnet av Olaus Magnus. På tegningen som er fra tidlig 1500-tall kan du se samiske menn transportere, bygge og ro små båter. På kartet er det også tegnet menn med armbrøst ridende på hester. Teltene som er tegnet i mesteparten av de nordlige og midt Nordiske og Vest Russiske områdene er sannsynligvis tradisjonelle samiske Lavvoer. Klikk på bildet for å se en større versjon eller på lenken over.

Click on the heading of the blog post to read the text with larger fonts. Klikk på overskriften til bloggposten for å lese teksten med større skrift.


References / referanser:

Snorre Sturlasson (1179 –1242), “Heimskringla” Read Heimskringla here

Petter Dass (1647-1707), "Nordlands trompet" (1739). Poem. Norway. Les også: Samisk naturbruk og retts-situasjon fra Hedmark til Troms : Bruk av naturen Justis- og politidepartementet, Norge, 2007

Scandinavian coastal conifer forests Wikipedia text: Much of the original forests have been destroyed, but a total of 250 forested areas, most of them not very large, are classified as boreal rainforest. They are located from 63°20'N in Snillfjord in Sør-Trøndelag county and north along the Trøndelag coast to 66°N in Rana in Nordland county, but restricted to areas with high humidity; often shielded from the sun most of the day.

Samisk naturbruk og rettsituasjon fra Hedemark til Troms NOU: Norges offentlige utredninger, 2007: 14.

Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede Frederik Troels-Lund, Fjerde Udgave, 1914.

Sewn boats of the North: A preliminary catalogue with introductory comments. Part 1 by Christer Westerdahl. The International Journal of Nautical Archaeology and Underwater Exploration (1985), 14.1: 33-62

Sewn boats of the North: A preliminary catalogue with introductory comments. Part 2 by Christer Westerdahl. The International Journal of Nautical Archaeology and Underwater Exploration (1985) 14.2: 119-142

Båter og båtbyggingstradisjoner nordpå - hva er norrønt/norsk og hva er samisk? foredrag av Lars Børge H. Myklevold, Stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms Museum

Saami technique by Foteviken.se

Kulturminner i Ferskvann: NTNU, Norge, 2004

Norsk Folkemuseum

Med båt över land– ed och båtdrag i historien by Christer Westerdahl, 2004

Principal Navigations, Voyages, Traffiques and Discoveries of the English Nation Collected by Richard Hakluyt Volume I, Anno 1599

Etnisk rensning av samer i Dalarna (Text in Swedish).


Other Sites / Andre internett sider:
Sewn Boat Homepage
Boat sewing techniques overview
Båtkonstruksjon i Nord-Norge
Fokus på samisk båtbygging
Sewn Skolt Saami boat / Sydd skoltsamisk båt, Petsamo
More about boats
Petter Dass og Beiarn - 1. artikkel
Samisk og norsk båtbygging i Beiarn - 2. artikkel
Båtbyggere og samer i Beiarn - 3. artikkel
Bårri i Beiarn (4. artikkel)
Fjordfolket i Kvænangen
Samisk båtbygging i Tysfjord
Mer om Padjelanta-funnet - 2. artikkel
Båtbygging i Salten - 2. artikkel
Raud den rame på Godøy - 1. artikkel
Malangen og Balsfjord
Bergkunstfunn i Sverige - 1. artikkel
Samiske båtbyggertradisjoner i Vesterålen
Bårsetbåten
Nicolay Normann på Elgsnes
Bufarsjekta og sjøfinnene i Ofoten - 2. artikkel
Jektbygging i Skjomen og Herjangen - 1. artikkel
Sigurd Slembe og ”furua fra Hålogaland”
Er nordlandsbåten samisk?
The Saami Peoples from the Time of the Voyage of Ottar to Thomas von Westen by CHRISTIAN MERIOT
Boat-graves in northern Europe by M. Müller-Wille(1974)
The Coastal Sami of Norway (University of Texas)



1 comment:

EWian said...

Thanks for the large blog post, looks like you did a huge background search.

EWian