Sami camp. Samisk nomadeleir. The picture is used with permission: Credits to Kunstantikvariat Pama AS Prior to the use of photography artists captured and portrayed culture and people. This is a picture made by A. Beaumont (1840) of Sami people near Pajala in Sweden.
Før bruken av fotografiet ble vanlig var det kunstnere som skildret folk og kulturer. Dette bildet er malt av A. Beaumont (1840) av samer nær Pajala i Sverige.
The three main Gods of the Sami on a segment of the ancient Sami Shaman Drum first described by Thomas von Westen: Thor (Tiermes), Frej (Storjunkaren, Veralden Olmai) and the Wind or Storm God. This drum was first described in 1720, but was much older. Some fig. from the left: A bear, Thor with two hammers, over him a Sarva reindeer, a tree, in the middle Frej [i.e. Freyr, Frøy, Frö] and the Wind God to the left. De tre viktigste Gudene til Samene på et segment av den eldgamle runebommen fra Norge først beskrevet av Thomas von Westen: Thor (Tiermes), Frej (Storjunkaren, Veralden Olmai ) og Vind - eller stormguden. Denne trommen var først beskrevet i 1720, men var da mye eldre. Noen fig. fra venstre: En bjørn, Thor med to hamre, over ham et Sarva reinsdyr, et tre, i midten Frej [dvs. Freyr, Frøy, Frö] og Vindguden til høyre. Source: Sigurd Agrell, 1934. Sigurd Agrell writes that Frej is called "Veralden Olmai" by the Sami and “Veraldar Guð” in the Heimskringla Saga, it means “the World God”. According to Friis (1871) the Sami describes Frej as "Veralde Olmai" that means "Man of heaven". Sigurd Agrell skriver at Frej kalles "Veralden Olmai" av Samene og “Veraldar Guð” i Heimskringla Saga, det betyr verdensguden. I Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn beskriver Friis (1871) samenes navn på Frej som "Veralde Olmai" som betyr "Himmel Mann".
"Ægis Hielmar" & Thorshammer
The Sami people have used runes on calendars and on the Shaman drums until recent history. Johannis Peringskiöld (1710) described the Sami as idol worshippers. They'd beat the shaman drums with Thors hammers made of horn. The hammers were formed as crosses. The drums had different symbols and crosses. Additionally the Sami used a book were the magic were called “Ægis Hielmar” (Lindkjølen, 1995). I have so far not found more information about the book or Ægis Hielmar, however my guess is that the book contained runic formulas related to the shaman drum-séance. According to J. A. Friis (1871) the form of a drum hammer he observed were formed like the Latin T, was nicely decorated and in the handle there was a hole for a string. Sigurd Agrell (1934) have discussed and shown how each sacred symbol is described by a particular Runic letter and how Runes sometimes are integrated into the symbols of the drums (page 107 – 169).
Samene har brukt runer for eksempel på kalendere og runebommer (dvs. sjamantrommer) helt til nyere tid. Johannis Peringskiöld (1710) beskrev Samene som avgudsdyrkere og brukere av korsformede Thorshammere som de slo på runebommene med. Thorshammerne var laget av horn. På trommene var det ulike symboler / tegn og kors. De brukte også en bok hvor magien ble kalt "Ægis hielmar” (Lindkjølen, 1995). Så langt har jeg ikke funnet mer informasjon om denne boken eller om Ægis Hielmar, men en gjetning er at den inneholdt runetegn formler som ble brukt av sjamanene. I følge J. A. Friis (1871) var formen på hammeren lik en latinsk T og den var fint dekorert og i skaftet var det et hull for snor. Sigurd Agrell (1934) har diskutert og vist hvordan runetegn noen ganger er integrert i de ulike symbolene på runebommer, samt hvordan det er spesielle runetegn knyttet til hvert hellige symbol på trommen (side 107 – 169).
Selv om de fleste gjenstander og monumenter fra den eldgamle Samiske kulturen er tapt så finnes det likevel noe evidens på at Samene tidlig brukte runer. Det er gravert inn runer på en spydspiss av skifer funnet i Åsele Lappmark i Sverige som er datert til mellom 400-600 CE og forfatterne av følgende artikkel konkluderer med at samiske folk kan gravert disse runene: “Enligt Blinkenberg var tron på åskviggar känd också bland samerna. Det är inte omöjligt att den även har omfattat pilspetsar av det här slaget. Det är därför också möjligt att spetsarna varit i samisk ägo redan när runorna ristades…. Som jämförelse kan nämnas ett ringspänne med runliknande tecken som hittades i en samisk grav från omkring 1300 (Zachrisson, 1976).” (sitat slutt fra følgende kilde: Prosjektet for Samnordisk runtextdatabas: Runfynd 1987 av Thorgunn Snaedal, Marie Stoklund och Marit Ählén (2004).
See Fig. 11 (page / side 12). A spear point with Runic inscription found in Älgsjö , Åsele Lappland in Sweden. On the reverse side there is engraved a geometrical decoration and a wriggling snake. En spydspiss med runeinskripsjon funnet i Älgsjö , Åsele Lappland i Sverige. På baksiden er det gravert en geometrisk dekorasjon og en buktende slange. Bildet er lånt fra artikkelen: Prosjektet for Samnordisk runtextdatabas: "Runfynd 1987" by Thorgunn Snaedal, Marie Stoklund and Marit Ählén (2004).Even if most objects and monuments of the ancient Sami culture are lost, there is some evidence that support that the Sami used runic scripts since the Iron Age.
On a shale spear point found in Åsele Lappmark (Sweden) there are engraved runes that are dated to 400 – 600 CE and the authors of the following article concludes that they could have been engraved by Sami people. The source article is in Swedish language” Prosjektet for Samnordisk runtextdatabas: Runfynd 1987” by Thorgunn Snaedal, Marie Stoklund and Marit Ählén (2004).
A Shortcut translation from the quoted article: Thorsviggar were known among the Sami and might have included such spear points. It is possible that the Sami engraved these runes…. Comparatively it can be mentioned that a ring clasp with runic scripts was found in a Sami grave from about 1300 CE.
From Olaus Magnus 1555. The ancient Nordic Geats shot arrows to the sky when they heard thunder to help their Gods in the fight against other Gods. De gamle nordiske Gøtene skjøt med piler i luften når de hørte torden for å hjelpe sine guder i kampen mot andre guder. Les mer her: Åskviggar or Torsviggar It was believed that the Thunder God had lost or thrown axes during a fight, when axes were found in nature they were called Torsviggar axes. According to Folk belief Torsviggar axes could protect against e.g. magic and illnesses.
My comment to the reasoning in this article is that the Sami likely and for several reasons knew about Torsviggar (Swedish Åskviggar): The main god of the Sami was Thor or Tiermes according to Johannes Scheffer and several other authors. The worship of Thor has been observed because the Sami kept the heathen traditions and beliefs for a long time. The Sami and the Goths believed that Thor could kill demons with lightening when hammering with the axe. The Sami additionally believed that Thor killed demons by using arrows and bow (his bow was the rainbow) (source Chapter X, Scheffer, 1674). An interesting digression: Manker translated ”demons” to ”trolls” in his 1956 edition of Scheffers Lapponica. These demons (or trolls) were according to Scheffer (1774) believed to be supernatural beings that could disturb hunting, gathering and fishing for the Sami.
Min kommentar på resonnementet i denne artikkelen er at Samene meget sannsynlig og av flere grunner var godt kjent med Torsviggar (sv. Torviggar, Åskviggar): Den høyeste guden til Samene var Thor eller Tiermes i følge Johannes Scheffer og flere andre gamle tekster, og tilbedelsen av Thor har vært direkte observert fordi samene beholdt den gamle hedenske troen svært lenge. Både Samene og Gøtene trodde at Thor kunne drepe demoner med tordengnister (lynet) når han hamret med øksen. Samene trodde at Thor også drepte demoner ved å bruke pil og bue (hans bue var regnbuen) (Kilde kapitel X, Scheffer, 1674). En interessant digresjon: I Mankers 1956 utgave av Scheffers Lapponica ble ”demoner” oversatt til ”troll”. Disse demonene (eller troll) var ifølge Scheffer (1774) sett på overnaturlige vesen som kunne forstyrre jakt, sanking og fiske for Samene.
Thor with Mjølnir axe. Thor med Mjølnir axe. Illustration from Iceland, 1700eds. 1800 eds: The Sami were detached from their history
As with the Torsviggar axes it is possible that the flint spearheads found in the nature were attributed magical powers. Oscar Montelius (1872) writes: ”While the Stone axes have been perceived as “åskviggar” / thorsviggar, the flint arrows has partly been seen as the weapons that the Thunder God hit down with lighting”. In northern and central Sweden several stone axes and chisels are found that resembled and by some were named “flintviggar” [Hildebrand (1870-73)]. However in the 1800eds a tradition developed within Swedish and Nordic archaeology and history with separate interpretation-systems of the Sami and the non-Sami. Archaeological findings of stone axes in the areas traditionally settled by the Sami in the 1800eds were not defined as related to the God Thor, and the Sami were detached from the general Nordic history by the academic establishment. In the text by Hildebrand and Hildebrand it is commented that the flintviggar from the northern areas of Sweden do not seem to have been properly preserved. There are several examples of such findings mentioned in the book by Hildebrand (1870-73) on pages 182 – 184. It is important to remind that the Sami from the earliest times have settled the southern areas of Sweden as well as southern Norway and Finland, but this fact has been uncared for.
1800-tallet: Samene ble avstengt fra sin historie
Pilspissene av flint som ble funnet ute i naturen ble sannsynligvis antatt å ha magisk styrke slik som Thorsviggar (Torsviggar) økser. Oscar Montelius (1872) skriver: "Under det at stenyxorna blifvit betraktade som åskviggar, har man i flintpilarne dels sett åskgudens med blixten nedslungade vapen". Oversatt til norsk: … steinøksene er blitt sett på som åskviggar og flintpilene har man delvis sett på som de våpen tordenguden slo ned med lynet. I det nordlige og sentrale Sverige er det funnet flere steinøkser og meisler som av noen har blitt kalt for flintviggar [Hildebrand (1870-73)]. Innen svensk og generelt for Nordisk arkeologi og historie utviklet det seg en tradisjon i løpet av 1800-tallet med separate tokningssystemer for det samiske og det ikke-samiske. De oldsaks steinøksene som ble funnet i områder som samene bebodde på 1800-tallet ble ikke ansett for å være tilknyttet guden Tor, og Samene ble heller ikke tilknyttet den generelle nordiske historien. Det påpekes også i teksten til Hildebrand & Hildebrand at flintviggar funnet i det nordlige Sverige ikke ser ut til å ha blitt ivaretatt. Det er nevnt flere eksempler på slike funn i boken til Hildebrand (1870-73) på sidene 182 - 184. En viktig påminnelse er at Samene fra de tidligste tider også har bebodd det sørlige Sverige i likhet med det sørlige Norge og Finland, men dette har lenge vært et undervurdert faktum.
Sami Runic Calendars - Samiske runekalendre
Carl Linnaeus or Carl von Linné (1707 – 1778) travelled in Lapland (Sweden and Norway) for five months from 12th of May 1732. He described the “flora lapponica”, the fauna in Lapland and the life and culture of the Sami (Laplander) people. Linnaeus mentioned the presence of Finlanders in Northern Sweden, this fact makes it clear that he distinguished between the different cultures in Northern Scandinavia at that time. Like many old texts the observations made by Linnaeus supports that the cultures of the Sami people and the first Scandinavian Goths had fused. It is reasonable to suggest that this cultural and genetic merge particularly was evident in the Swedish areas because of the long lasting geographical closeness. One of the souvenirs Linnaeus brought back to Uppsala from this journey was a Sami Runic calendar that was attached to his belt when portrayed after his doctoral dispute. You can read about his journey:
Lachesis Lapponica: A tour in Lapland, Linnaeus:Volume 1,(1811)
Lachesis Lapponica: A tour in Lapland, Linnaeus:Volume 2,(1811)
Carl Linnaeus eller Carl von Linné (1707 – 1778) reiste i Lappland (Sverige og Norge) i en periode på fem måneder fra 12 Mai 1732. Han beskrev “flora lapponica”, faunaen i Lappland, samt livet og kulturen til samene (dvs. laplander). Linneaus nevnte også tilstedeværelsen av Finlenderne i Nord Sverige, et faktum som understreker at han skilte mellom de ulike kulturene i Nord-Skandinavia på den tiden. I likhet med mange gamle tekster så støtter observasjoner gjort av Linnaeus at kulturen til Samene og de første Skandinaviske Gøtene hadde fusjonert. Det er fornuftig å anta at denne kulturelle og genetiske sammensmeltingen var spesielt påviselig i Sverige, på grunn av den geografiske nærheten. En av suvenirene Linnaeus brakte med seg tilbake til Uppsala etter sin reise var en Samisk runekalender som var festet til beltet når han ble portrettert etter sin doktor disputas. Du kan lese om reisen i lenken over (engelsk tekst) eller i følgende svenske bok.
Ungdomsskriftene til Carl von Linné 1732
Iron Age silver ornament of a Goth woman found in Sweden. A Valkyrie. Sølvornament fra Jernalderen av en Gøte kvinne funnet i Sverige. Carl Linnaeus gives the following description of a traditional Sami calendar from heathen time. Carl Linnaeus gir her en beskrivelse av en tradisjonell samisk kalender fra hedensk tid.
From Carl von Linné & James Edward Smith: Lachesis lapponica, 1811. Oversettelse: Det er verd å merke seg at Samene ikke bruker almanakk, men istedenfor en type instrument som er lik runekalenderen til Gøtene, sammensatt av syv små plater eller skiver. Som allerede nevnt på side 62 så har de navn på merkedager, men beregner ikke tiden med utgangspunkt i ulike måneder, men med utgangspunkt i forskjellige helligdager. De har altså navn for hver uke. De kan ikke beregne når eklipsen av solen eller månen er forventet. Året begynner slik de ser det, på fredagen før juledagen.A Sami Runic Calendar - En Samisk Runekalender
Noen plater av Samisk runekalender (sv. runkalender) studert i 1866 av Eirikr Magnusson (1877). Begynnelsen av kalenderåret er merket med 23 D (Desember). Du kan også se andre samiske runekalendre i denne bloggen. Some plates of a rune calendar from Lapland studied in 1866 by Eirikr Magnusson (1877). The start of the calendar year is marked with 23 D (December). You can see other Sami runic calendars in the side panel of this blog.Eiríkr Magnússon (born 1833) was an Icelandic linguist and a lecturer at Cambridge University. He wrote the following book: On a Runic Calendar Found in Lapland in 1866 Communicated to the Cambridge Antiquarian Society
This portable calendar is partly made after ancient heathen and partly Christian traditions. It contains of 6 plates with runic letters and emblems engraved on reindeer horn and it is described as a copy of a much older calendar. Magnusson wrote that it was secured from a Lapland native that carried it with him. Eirikr Magnusson compares the calendar to both Nordic heathen texts such as the Íslendingabók (The Book of Icelanders) and newer Christian Runic Calendars, holy days and feasts. This calendar was probably made after an original from a period when the heathen traditions still were followed. The year starts at 23rd of December, each month have 30 days and a year had additional 4 days, totally 364 days. The old Nordic calendars were fixed and feast days were immovable. The 31st of December were not counted for. This kind of calendar computation was used until the 10th century in Norway. Magnusson mentions that the later Christian calendars were inspired by the old heathen calendar traditions, but computation of the newer calendar was different, the year had 365 days and feast days were movable.
Eiríkr Magnússon (født 1833) var en Islandsk linguist og foreleser ved Cambridge. Han skrev en bok om en samisk runekalender på engelsk: On a Runic Calendar Found in Lapland in 1866 Communicated to the Cambridge Antiquarian Society.
Denne transportable kalenderen er delvis laget etter gamle hedenske og delvis etter kristne tradisjoner. Runetegn og symboler er innrisset på 6 plater av reinsdyrhorn og denne kalenderen er beskrevet som en kopi av en mye eldre kalender. Magnussen skriver at den var tatt i bevaring fra en innfødt i Lappland som bar den med seg. Eirikr Magnusson sammenlikner kalenderen med både nordiske hedenske tekster slik som Íslendingabók og nyere kristne Runekalendre (engelsk nettside), helligdager og festdager. Denne kalenderen var sannsynligvis laget etter en original fra en tid da hedenske tradisjoner fremdeles ble praktisert. Året starter den 23. desember og hver måned har 30 dager samt 4 dager i tillegg, året hadde totalt 364 dager. De gamle nordiske kalenderne var konstante og festdagene var ubevegelige. Den 31. desember var ikke tatt med i beregningen. Denne type kalenderberegning ble brukt til det 10. århundret i Norge. Magnusson nevner at de nyere kristne kalendrene var inspirert av de gamle hedenske kalendertradisjoner, men beregningen av den nye typen kalender var ulik, året hadde 365 dager og festdagene var bevegelige.
2nd of February was in heathen tradition a feast and worship for Freyr the God of fire and light, the Swedes called it Freyrblot and it was a great affair. Magnusson interpret the emblem on this particular calendar to the old Christian customs of illuminating churches on that day (Candlemass).2. Februar: I hedensk tradisjon en fest og tilbedelse av guden Freyr som var gud over flammer og lys, svenskene kalte det Freyrblot og det var en stor fest. Magnusson tolker symbolet som gren kandelaber på denne bestemte kalenderen i tråd med gamle kristen praksis hvor man på denne dagen tente lys i kirken (lysmesse).
22nd February shows a cross that usually signifies St. Sigfrid on runic calendars. St. Sigfrid was an early missionary bishop of Sweden that died about 1030.
22. Februar: Et kors symboliserer Sankt Sigfrid vanligvis, også på denne kalenderen. Sankt Sigfrid var en tidlig misjonerende svensk biskop som døde omtrent i 1030.
14th of April has an emblem of a budding tree symbolising Tiburtius’ day, common on runic calendars in Scandinavia. 14th of april first day of summer – sun festival.14. April viser et emblem av et knoppskytende tre som symboliserer Tiburtius dag som var vanlig på runekalendere i Skandinavia. 14 april er den første sommerdag – solfestival.
1st of May the emblem for a sprouting beech-tree a symbol that is typical for St. Phillip and St. James day. It seems to me that these two both were Lutheran Saints.
1. Mai har symbolet for et spirende bøk tre som er typisk for Sankt Phillip og Sankt James dag. Etter hva jeg forstår så var disse helgenene to lutheranske apostler.
21st of June were the summer solstice called Midsumarsblot a tradition that is still is celebrated in the Nordic countries and is most religiously celebrated in Finland. This feast is not marked in this particular calendar.21. Juni var sommersolverv og kaltes Midsumarsblot, en tradisjon som fremdeles observeres i de nordiske land og mest religiøst feires den i Finland. Denne festen er ikke merket på denne spesielle kalenderen.
29th of July and 3rd of August are two feasts of St. Olaf of Norway (Olaf Haraldson died 1030 at Stiklestad) and these days are on this particular calendar marked as usual with a battle-axe.29. Juli og 3. August er to fester for sankt Olaf av Norge (Olaf Haraldson døde i 1030 på Stiklestad) og disse dagene er på denne kalenderen merket på vanlig måte med en stridsøks.
23rd of October was in heathen times a day called Winter-night sacrifice where particularly Freyr as the god of fertility and fruitfulness was celebrated for many days. Usually they sacrificed a boar. This day was not marked in this particular calendar.23. Oktober var i hedensk tid kalt dagen for vinternatts-ofring når spesielt guden Freyr ble tilbedt i mange dager for produktivitet og fruktbarhet. Vanligvis ble det da ofret en råne / svin. Denne dagen var ikke merket av på denne spesielle kalenderen.
On a Sami shaman drum described by Friis (1871, page 33) there is a boar or pig for offering (number 38). På en runebomme som er beskrevet av Friis (1871, side 33) er det avbildet et offersvin som nummer 38: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn.23rd of November: St Clements’s day is the day of winter-sacrifice when the Vikings brought their ships to harbour and on this calendar this day is marked with an anchor signifying ships in harbour.
23. November: Sankt Klements dag er dagen for vinteroffring når vikingene la skipene i havn og på denne kalenderen er denne dagen markert med et anker som symboliserer at skipene er i havn.
21st of December is marked on the calendar with a wheel that indicates the sun turning with a solstice point. This day have been marked like this even on the earliest runic staves of Sweden.21. Desember er markert på denne kalenderen med et hjul som på innsiden har et solvervsmerke som indikerer at solen snur. Denne dagen er markert på en liknende måte fra de første runestavene i Sverige.
The Roman alphabet came into use in Scandinavia with the new people that came with Christianity, earliest from 1000 - 1200 CE, however Runic calendars were in some places of the north used for about 600 more years. Catholic Saints have no place in this calendar nor have the Paschal cycle of moveable feasts. The heathen traditions were still practiced by at least some considerable number of the community when the original of this calendar was used. Magnusson suggests a date between 1230 – 1391 CE for the prototype of this particular calendar.
Det romerske alfabetet ble tatt i bruk i Skandinavia med nye folk og innføringen av kristendommen, tidligst fra 1000 - 1200 CE, men runekalendere ble i noen nordlige områder fortsatt brukt i 600 år etter dette. Katolske helgener har ingen plass i denne kalenderen, det har heller ikke Paschal syklusen av bevegelige festdager. De hedenske tradisjoner var fremdeles praktisert av en stor del av befolkingen når originalen av denne type kalender ble brukt. Magnusson foreslo at dateringen er mellom 1230 – 1391 CE på prototypen til denne spesielle kalenderen.
An ancient Mysterious Runic stone - En eldgammel mystisk runestein
Samisk leir. Saami camp. Lithograph by A. Beaumont (1840). The picture is used with permission: Credits to Kunstantikvariat Pama AS. Not far from Pajala in Sweden near a lake called Käymäjärvi there were found runic inscriptions on a stone: The hidden knowledge of Lake Käymäjärvi. Likely these runes are drawn in the small picture in the linked page. The runic stone was first reported in 1689, and later there was written a dissertation about it by Eric Brunnius in 1731. Brunnius concluded that the stone has a runic inscription. A Triple Crown engraving was at that time degraded by erosion. This runic inscription have been treated and evaluated in non-scientific manner. Later observers during the late 1700eds doubted that this was a runic inscription. It was in these reports told that the inscription had repeating characters and it was considered exotic.
Read more here and here - The runes. There exists more runic inscriptions from Sweden that are not decoded, see comment under references.
Ikke langt fra Pajala i Sverige nær en innsjø kalt Käymäjärvi er det funnet runeinnskripsjoner på en stein: The hidden knowledge of Lake Käymäjärvi (kun engelsk tekst). Det er sannsynligvis disse runene som er tegnet av på det lille bildet på denne nettsiden. Denne runesteinen ble først rapportert i 1689, og senere ble det skrevet en avhandling om den av Eric Brunnius i 1731. Han konkluderte at steinen har en runeinskripsjon. En gravering av en trippel krone var på den tiden degradert av erosjon. Denne runeinskripsjonen ser ut til å ha blitt behandlet og vurdert uvitenskapelig. Senere observatører i løpet av 1700 tallet tvilte på at det var en runeinskripsjon. Det var i disse rapportene fortalt at inskripsjonen hadde gjentatte tegn og den ble beskrevet som eksotisk: Les mer her (engelsk tekst) og her - The runes.
Illustration of the eroded runes of Käymäjärvi. Illustrasjon av de eroderte runene fra Käymäjärvi. Credits to Lapinkavijat and The Tornionlaakso year book (1977).Det er funnet flere runeinskripsjoner i Sverige som ikke er tolket, se kommentar under referanser. There are several runic scripts in Sweden that are not decoded, see comment under references.
Sami man from northern Sweden in the 1800eds. Samisk mann fra Nord Sverige på 1800-tallet.More about the Käymäjärvi runes referring to Maupertuis Journey to Lapland in 1737: Maurpertuis was a scientist who was asked by the Laplanders to take a look at an ancient stone with inscriptions that they believed was a message from their ancestors and that they could not interpret. Credits for the following quoted text to Gerald Massey: Rambles of a Geologist:“He found it on the side of a mountain, buried in snow; and ascertained, after kindling a great fire around it, in order to lay it bare, that it was a stone of irregular form, composed of various layers of unequal hardness, and that the characters, which were rather more than an inch in length, were written on "a layer of a species of flint," chiefly in two lines, with a few scattered signs beneath, while the rest of the mass was composed of a rock more soft and foliated. Graphic granite, it may be mentioned, generally occurs, not in masses, but in veins and layers. The inscription had been described in a previously published dissertation of immense erudition, as Runic; but a Runic scholar of the party found be could make nothing of it. The philosopher himself was struck by the frequent repetition of characters of nearly the same form on the stone; but he was ingenious enough to get over the difficulty, by remembering that in our notation, after the Arabic manner, characters shaped exactly alike may be very frequently repeated,—nay, as in some of the lines of the Lapland inscription, may succeed each other, as in the sums I. II. III. IIII. or X. XX. XXX.,—and yet very distinct and definite ideas attach to them all. Still, however, he could not, he says, venture on authoritatively deciding whether the inscription was a work of man or a sport of nature.“ (end of quote).
Sami man before 1880, wood engraving after nature. Samisk mann før 1880, tresnitt etter naturen.Mer om Käymäjärvi runene med referanse til Maupertuis reiser i Lapland, 1737:
Maupertuis var en vitenskapsmann som av samene ble spurt om å se på en eldgammel stein med inskripsjoner som de trodde var en beskjed fra deres forfedre og som de ikke klarte å tolke: En engelsk nettside forteller mer og dette er min oversettelse fra Rambles of a Geologist:
-” Han fant den i en fjellside, nedgravd i snø og den viste seg etter at det var laget et bål ved den slik at snøen smeltet, den hadde irregulær form, og besto av ulike lag med forskjellig hardhetsgrad, og tegnene, som var litt mer enn 2,5 cm lange, var skrevet på et lag av en type flint, hovedsakelig i to linjer, med noen få spredte tegn imellom, mens resten av massen besto av en bergart som var mykere og i skiver. Grafisk granitt, det kan nevnes at den generelt forekommer, ikke i masser men i årer og lag. Inskripsjonen hadde vært beskrevet som en runeinskripsjon i en tidligere doktorgrad, men en runekyndig hadde ikke kunne tolke den. Filosofen selv var opptatt av de ofte gjentatte tegnene på steinen som hadde samme form; men han var ressurssterk nok til å overkomme vanskene med tolkningen, ved å huske at fra vår kjennskap, og i arabisk stil, så er tegnene formet eksakt likt og kan ofte være gjentatt, - konstant, slik som noen av linjene i Lappland inskripsjonen, kunne de følge etter hverandre, og i summer som I. II. III. IIII. Eller X. XX. XXX. - og likevel var det helt klart distinkte og definerte ideer tilknyttet dem. Likevel kunne han imidlertid ikke, sier han, helt autoritært avgjøre om inskripsjonen var et verk av naturen”
Worship of Snakes – Tilbedelse av slanger
Slange bilde nederst på samisk runebomme først beskrevet av Rheen i 1671. Serpent picture at the bottom of a Sami shaman drum first described by Rheen in 1671. As with many of the old Sami Runebomme Drums this drum has a symbol of a squirrel, likely these are equivalent to the squirrel called Ratatoskr in the ancient Nordic Saga literature. Som på denne Runebommen kan man som på de fleste gamle trommer se et symbol for ekorn, disse var sannsynligvis ekvivalent med ekornet kalt Ratatoskr i den gamle nordiske sagalitteraturen.It is well known that snake worship was an important part of religion of the Goths prior to and during the The Viking Age (793 - 1066 CE). This is known for instance from archaeological findings of ornaments with snakes in grave mounds and from pictorial stones. It is not as well known that the Saami worshiped snakes and trees, and that they kept this religious tradition alive at least until the early 1800eds.
Det er velkjent at tilbedelse av slanger og trær var viktig del av religionen til Götene. Dette vet man blant annet fra arkeologiske funn av ornamenter med slager i gravhauger og på bildesteiner datert til før og under Vikingtiden (793 -1066 CE). Det er ikke like velkjent at samene tilba slanger og trær, og at de holdt denne religiøse tradisjonen levende helt til begynnelsen av 1800-tallet eller lenger.
The Midgard Serpent with a deer head as bait. There is likely a connection between the Midgards Serpent and the Sami Troll-fish serpent. Midgardsormen og et dyrehode som agn. Det er sannsynligvis en forbindelse mellom Midgardsormen samenes mytologiske Trollfisk. Ancient Illustration from Iceland. References - Referanser:
Hans Lindkjølen (1995): Nordkalotten. Oppdagelser - Ressurser - Misjon. Nordisk saga på 1700-tallet.
Johan Peringskiöld Then första boken af Swea och Götha minnings-merken vthi Uplandz första del Thiundaland (sv)((Monumentorum sveo-gotliicorum liber primus etc., lat.), 1710.Nils Lithberg och Elias Wessén (1939): Den gotländska runkalendern 1328. The Runic Calender From Gotland From 1328 described by Ole Worm.
En nettside om runekalendre
On a Runic Calendar Found in Lapland in 1866 Communicated to the Cambridge ... (1877) by Eiríkr Magnússon.
Text about Sami Religion from Lapponia by Scheffer, 1774
Carl von Linné and Sir James Edward Smith. “Lachesis lapponica; A tour in Lapland, now first published from the original manuscript journal of ... Linnaeus” Volume 1 and Volume 2, London, 1811. URL's in the text.
Sveriges forntid Volume 1 – 2, Montelius, Oscar (1872). “Under det at stenyxorna blifvit betraktade som åskviggar, har man i flintspilarne dels sett åskgudens med blixten nedslungade vapen...”
Antiqvarisk tidskrift för Sverige 1870- 1873, Kungl. Vitterhets, historie och antikvitets akademien; Bror Emil & Hans Hildebrand.
I denne boken som er på svensk kan man fra side 182 lese mer om funn av for eksempel åskviggar for eksempel i dagens samiske områder. In this book (Swedish language) from page 182, you can read about archaeological findings such as "åskviggar" in present Sami areas.
Prosjektet for Samnordisk runtextdatabas: "Runfynd 1987, by Thorgunn Snaedal, Marie Stoklund and Marit Ählén (2004)
Det finnes flere runeinskripsjoner i Sverige som ikke er tolket: Et eksempel fra den nettopp nevte artikkelen er ”Jämtland, Frostvikens socken, "Renhornsudden” på side 10 – 12 og fig. 10 side 12. Dette er sannsynligvis et eksempel på de eldste runene etter de første Skandinaviske Götene. There are several runic scripts in Sweden that are not decoded: An example from the article above is the one from ”Jämtland, Frostvikens socken, "Renhornsudden” at page 10 - 12 and fig. 10 page 12. This is likely an example of the most ancient scripts of the first Scandinavian Goths.
Om lifvet i Sverige under hednatiden av Oscar Montelius, (1905), 3. Upplag.
The civilisation of Sweden in heathen times (1888) Oscar Montelius, & Francis Henry Woods, 1937
Antiquités suédoises, dessinées par C.F. Lindberg, Volume 2, (1873) by Oscar Montelius
Antiquités suédoises, dessinées, volume 1 par C.F. Lindberg (1873) by Oscar Montelius
Lapptrummor och Runmagi av Sigurd Agrell (1934)
En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen by Jens Andreas Friis, 1871
Olaus Magnus och hans framställning af Nordens geografi; studier i geografiens historia av Karl Jakob Mauritz Ahlenius (1895)
Samisk Mytologi og Folkemedisin Sami Mythology and Folk Medicine. Noaidevuohta Ja Álbmotmedisiidna
Ingalill & John Granlund (1973): Lapska ben- och träkalendrar.
Germania by Cornelius Tacitus by J. B. Rives (1999).
“IV (25) Now from this island of Scandza, as from a hive of races or a womb of nations, the Goths are said to have come forth long ago under their king, Berig by name. As soon as they disembarked from their ships and set foot on the land, they straightway gave their name to the place. And even to-day it is said to be called Gothiscandza.” (end of quote from the text).
Jordanes. The Origin and deeds of the Goths translated by Charles C. Mierow.
"Tree and Serpent Worship Or Illustrations of Mythology and Arts in India" by James Fergusson, London (1873). There is an URL to the book in the text of this blog.
The Origin of Icelandic Script: Some Remarks by Guðvarður Már Gunnlaugsson
The origin and the development of Icelandic script by Guðvarður Már Gunnlaugsson
Fonts for Latin Paleography by Juan-José Marcos, 2008
“The Goths in England: A Study in Seventeenth and Eighteenth Century Thought” by Samuel Kliger, Harvard University Press, 1952.
Sørsamiske kystområder
Tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal
Roughly:
Old Futhark Runes from the 2nd to "the 8th century" (?) was used by the people in the Nordic before Christianisation. 8th century is too early for a major change from the old to the Younger Futhark - mainly the Young Futhark Rune inscriptions appeared from 1100 to 1200. Christianity in Europe was a gradual process that started in Armenia about 300 CE and spread fast to Roma in 380 CE. Christianisation of Scandinavia was nominally completed at end of the High Medieval 1299 CE. The well-known Viking Era ended with the arrival of the Christians. Younger Futhark Runes were initiated by the Christians and with them the Christian ornaments and symbols. In the ancient Viking grave mounds from the 800eds CE there are no Christian Crosses or religious symbols. The Young Futhark runes that developed into Medieval runes, resemble the ones in the Runic calendar in this blog. The old Language definitively changed with the migrating Christian people. The old language is frequently named "Old Norse" or "Norrøn", however I cannot find the primary source for the use of these concepts. The Sami people preserved the old culture, including the Runes and were not converted to Christianity before the 1700-1800eds. From 1200eds the Saga literature was written, with Praegothic Latin scripts. Praegothic script that has noting to do with the Goths, but is related to the Christian Crusaders. Christians wrote Flatøyboka, the Flateyjarbók or "Flatey Book" from 1394 to 1500eds in Latin, likely directed by the Danish Kings. The Sagas were known by the learned from about mid 1600. Likely they are great documents of partly constructed history. It is important to remember that the Nordic Saga literature are not pagan of origin, but told by the Christians about the old Nordic pagan religion and culture.
Grovt sett:
De gamle futhark runene fra 2 til 8 århundret (?) var brukt av folkene i Norden før kristningen. 8. Århundre er for tidlig for en endring av runene fra den gamle til den yngre futhark - den yngre futhark hovedsakelig brukt fra 1100 til 1200. Kristningen av Europa var en gradvis prosess som startet i Armenia ca. 300 CE og spredde seg raskt til Roma fra 380 CE. Kristningen av Skandinavia var nominelt gjennomført i høymiddelalderen 1299 CE. Den velkjente Vikingtiden sluttet med at de kristne kom. Yngre Futhark runer ble initiert av de kristne og med dem kristne ornamenter og symboler. De gamle vikinggravene fra 800-tallet har ingen kristne kors eller religiøse symboler. De yngre Futhark runene utviklet seg til Middelalderske runer, som likner de som er brukt i runekalenderen i denne bloggen. Det gamle språket endret seg helt klart med de immigrerende kristne folkene til Norden. Det gamle språket er ofte kalt ”Old Norse” eller ”Norrøn”, men jeg kan ikke finne primærkilden for bruk av disse begrepene. Samene preserverte den gamle kulturen, inkludert runene og konverterte ikke til kristendommen før på 1700-1800-tallet. Fra 1200-tallet var Sagalitteraturen skrevet med Latinsk skrift og på gammel Islandsk. Pre-gotisk skript har ingenting med Götene å gjøre, men er relatert til kristne korsfarere. Kristne skrev Flatøyboka eller Flateyarbók fra 1394 og helt inn på 1500-tallet også på Latin, sannsynligvis ble de skrevet etter direktiv fra danskekongene. Sagalitteraturen ble kjent blant de lærde fra omtrent midten av 1600-tallet. Sannsynligvis er den for det meste et storartet dokument på delvis konstruert historie når f.eks. gjelder dateringen av hendelser og eierskap til denne historien. Det er viktig å legge merke til at den gamle Nordiske Sagalitteraturen ikke er av hedensk opprinnelse, men skrevet av kristne om den gamle hedenske tro i Norden.
Nidhogg Nagar, is a dragon gnawing the roots of the life tree, reptile worshiped in the ancient Nordic. From a 17th century Icelandic Manuscript. Nidhogg Nagar er en drake som gnager på røttene til livstreet, et krypdyr som ble tilbedt i det før-kristne Norden. Saint Trifon reported that the Sami people during the 1500eds worshiped pictures, serpents and other reptiles.
Hellige Trifon rapporterte på 1500-tallet at samene var tilbedere av bilder, slanger og andre krypdyr: ”Han drog til Egnene omkring Floden Peisen eller Petschenga, hvor han traf Lapperne, levende i Afguderi, tilbedende Billeder, Orme og andet Kryb. Sitat slutt fra: En sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen : Skildringer af Land og Folk by J.A. Friis., Christiania, 1871.
A Sami Shaman Drum with a serpent fish called "Goarmes Guolle" or Troll-fish (nr. 36) . More commonly this figure is called Serpent. En slange fisk (nr. 36) kalt Trollfisk eller "Goarmes Guolle" på samisk. Oftest kalles denne figuren orm eller slange. The Swedish archbishop Olaus Magnus retold many stories about serpent worship in his historical accounts and even if serpents were not worshiped in Southern Sweden in the 1500eds there were still remains of serpent worship in the stories among common people. James Fergusson mentions in the book “Tree and Serpent Worship” (1873) that the Sami still worshiped serpents and trees in the early 1800eds.
Iron Age Gotland Picture stones in 3D Photo credits to: Gotlands Museum. The photographer is Raymond Hejdström. Photo used with permission. A picture stone dated to 400 - 600 CE from Sanda in Gotland, Southern Sweden. En bildsten datert til 400 - 600 etter Kristus fra Sanda i Gotland, Sør-Sverige. Den svenske erkebiskopen Olaus Magnus videreformidlet mange historier om slangetilbedelse i sine historiske skrifter og selv om folk i det sørlige Sverige ikke tilba slanger på 1500-tallet så fantes det fremdeles historier om slanger og slangetilbedelse blant vanlige folk. James Fergusson nevner i boken ”Tree and Serpent Worship” (1873) at samene fremdeles tilba slanger og trær på begynnelsen av 1800-tallet.
Thor and Hymir fishing the Midgard Serpent. Illustration of Edda, Iceland 1700eds. It seems from illustrations that Midgardsormen looked very much like what the Sami called a "Goarmes Guolle" or Troll-fish. Tor og Hymir fisker Midgardsormen, som i illustrasjonene ser ut til å likne veldig på hva samene kaller "Goarmes Guolle" eller trollfisk.”Castren in his travels in Lapland, gived some very curious details about the feelings of the Lapps with regard to serpent and tree worship at the present day: “Reiseerinnerungen aus den Jahren 1838 – 1844". At the same time it seems tolerably clear that such a serpent mythology as existed in Sweden could never have sprung up naturally in so northern a climate, were all the snake tribe are so insignificant. It must have been imported from the East, though we have yet to learn by whom this was done, at what exact time it was effected.” (End of quote from Source: Tree and Serpant Worship Or Illustrations of Mythology and Arts in India by James Fergusson, London (1873). Comment: It is told in several ancient texts (e.g. Jordanes, see references) that the first Scandinavian Goths came to Scandinavia a few hundred years before Common Era.
Tree worship in Heathen Norway, wood carved Portal from Hylestad Stavkirke ca. 1175 in the county of Aust Agder. Tilbedelse av trær (livstreet) i det hedenske Norge, utskjært i tre, en Portal fra Hylestad Stavkirke ca. 1175 i Aust Agder.”Etter sine reiser i Lappland ga Castren noen svært interessante detaljer om samenes opplevelse (følelser) i forhold den nåtidige tilbedelse av slanger og trær: “Reiseerinnerungen aus den Jahren 1838 – 1844”. Samtidig er det temmelig klart at en slik slangemytologi som eksisterte i Sverige ikke kan ha opprinnelse i et så nordlig klima, hvor slangebestanden er så ubetydelig. Den må ha blitt importert fra øst, selv om vi ennå ikke vet hvem som brakte den, og når dette skjedde.” Tree and Serpant Worship Or Illustrations of Mythology and Arts in India by James Fergusson, London (1873). Kommentar: Det er skrevet i flere gamle kilder (f.eks. Jordanes, se referanser) at de første Skandinaviske Götene kom til Skandinavia noen hundre år før vanlig tidsregning.
