Samene bruker tradisjonelt vevde tekstiler til for eksempel teltduk, tepper, seil til båter, til klær og på komsene som babyer bæres i. The Sami traditionally use woven textiles for tent canvas, carpets, sails for boats, for clothing and on cradleboards (komse) for carrying babies. Les mer og se flere bilder som angår samisk veving i det lenkede blogginnlegget: Read more and see photos in this blog post
I boken Lapska offerplatsfynd från järnålder och medeltid i de svenska lappmarkerna av Inga Sering (1956) rapporteres det om rester av finere og tykkere ull tråd og tekstil i for eksempel Rautasjaure i Sverige. Det vevde ullstoffet som er rapportert er vevd i firskaft (firskafts vevnad).
Beskrivelse over Finmarkens Lapper av Knud Leem, 1767. Det Kongelige Wæysenhuses Bogtrykkerie, Kiøbenhavn. Les mer om Knud Leem: Om Knud Leem fra SNL
I denne beskrivelsen er teksten til Knud Leem oversatt fra gammeldansk til norsk. Jeg har endret på noen formuleringer for at teksten skal være lesbar, men noe av den gamle stilen er beholdt. Det er mulig å lese originalteksten på side 372 i den lenkede boken over.
Kvinnenes arbeider: De vevde ulltepper som brukes av sjø – og fjell lapper til å sove under, og de tepper som er halvveis slitt festes av fjell-lappene til stenger og brukes som teltduk. De fleste slike tepper lages av tynne ulltråder, og fargen er hvit med en bred sort eller en bred grå rand i kantene, av og til bredstripede med hvite og sorte, eller hvite og grå brede striper. Noen blir forarbeidet av finere tråder med striper i mange farger slik som helt gule og røde.
Veven består av to høye og tykke stolper og på den øverste enden er det en løs vevbom som rekker fra den ene stolpen til den andre. Rennegarnet festes på den øverste delen av den nettopp omtalte vevbommen. En del av rennegarnet lar man ligge i en strekning fra bommen ned mot bakken. Deretter brukes hånden og ikke en skyttel til å flette og feste vevnaden. Istedenfor å anvende vevskje så trykkes trådene sammen med en oppad og en nedvendt flat-hånd.
Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv
Man lar det bli åpning mellom rennetrådene slik at det er plass til hånden, den andre del av rennegarnet faller i en skrå linje ned fra vev-bommen og over en stang (stangen ligger med lengden på tvers over de to forannevnte stolper med to utstående korte ender). I nederste ende av rennegarnet festes det steiner for å unngå at rennegarnet henger slapt, med steinenes tyngde holdes garnet stramt og utstrakt.
Islett-trådene innsettes på den nevnte måte og veves inn med hånden, aller først øverst og nært den nevnte vev-bommen. Det vil si at man begynner ovenfra med vevingen av teppet. Etter hvert som vevnaden produseres og omdreies på vevbommen til Lappenes vevstol så blir bommen etterhvert omgitt av ullteppet. På endene av teppet så knyttes det kanter med en blanding av fåre – og hareull. Alt dette er arbeidet til kvinner.
Lavvo tents of the Nordic Sami people with woven patterned textiles. Samenes Lavvo med mønstrede vevde tepper. Knud Leem, 1767.
Foto av to svenske Rana, på svensk er en smal Rana kalt Vepa. Rosengang (sv. Rosengång) er en vanlig vevteknikk til Rana og brukes over hele Sverige.På samisk kalles dette vevde teppet for Rátnu eller Rádno. På norsk kalles dette vevde teppet for Grene eller Åkle. Photo of two Swedish textiles called Rana or Ratnu. A narrow sized Rana is called Vepa in Swedish language. In Sami language this woven textile is called Rátnu or Rádno. In norwegian language it is called Grene or Åkle. Read more about the word used in different languages / Les mer om ordet slik det er brukt i ulike språk: Rádno, Ratnō, Rana
The vertical loom consists of two tall and thick pillars and at the upper end there is a loose warp- beam that reaches from one pole to the other. Regarding the aforementioned beam, the warp (yarn) is attached to the upper part. A portion of the warp (yarn) is left flowing in a distance from the warp-beam to the ground. Then, the hand and not a shuttle are used to merge and attach the woven fabric. Instead of using a beater (spoon) to press the weave-threads, a flat hand shifting between a horizontal and a vertical position is used. [Watch Youtube video: Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv it is linked previously in this blog]
Samisk vevskje med vakkert mønster fra Västerbotten i Sverige. Uansett hva Leem skriver så brukte samene også vedskje under vevingen. A beautifully decorated loom beater (tool) with traditional Sami decorations from Västerbotten in Sweden. The Sami used beaters when weaving using the vertical loom.
Let there be an opening fit for the hand between the warp-yarn parts, the second part of the warp yarn goes in a diagonal line down from the beam and out over a rod (the rod is laid lengthwise straight across the above mentioned posts with two short extending ends). At the bottom end of the warp-yarn there are fastened stones to prevent the yarn to hang limply, the weight of the stones keep the yarn tight and stretched
Woof-threads is inserted in the aforementioned manner and woven in with the hand, first at the top close the warp beam. That means, one starts from the top in the weaving of the carpet.
As the fabric is produced the warp beam of the Lapland loom is eventually surrounded by the woven blanket. The trim of the carpet is fringed with a mixture of mutton - and hare-wool. All of this is the work of women.
Page 372: In addition to using Jamne, the Sami colored yarns yellow with an herb which in the Sami language was called "Idne" and an herb called "Livdnjo" and:
1) with the root of common sorrel (rumex acetosa linn)
2) with flowers of Galio Vero Linn (very likely wild primrose: Primula Veris)
3) with juniper moss (Lichen junioerinus Linn)
4) with light moss (lichen candelarius Linn)
5) with the leaves of Betula nana Linn (Arctic Dwarf Birch),
6) and of Betula alba Linn i.e. birch.
Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv
Man lar det bli åpning mellom rennetrådene slik at det er plass til hånden, den andre del av rennegarnet faller i en skrå linje ned fra vev-bommen og over en stang (stangen ligger med lengden på tvers over de to forannevnte stolper med to utstående korte ender). I nederste ende av rennegarnet festes det steiner for å unngå at rennegarnet henger slapt, med steinenes tyngde holdes garnet stramt og utstrakt.
Islett-trådene innsettes på den nevnte måte og veves inn med hånden, aller først øverst og nært den nevnte vev-bommen. Det vil si at man begynner ovenfra med vevingen av teppet. Etter hvert som vevnaden produseres og omdreies på vevbommen til Lappenes vevstol så blir bommen etterhvert omgitt av ullteppet. På endene av teppet så knyttes det kanter med en blanding av fåre – og hareull. Alt dette er arbeidet til kvinner.
Sami with woven blankets sleeps in a Lavvo tent. Samer sover med grenetepper over seg i en lavvo. From Knud Leem, 1767.
Side 372: I tillegg til å bruke Jamne så farget samene garn gult med en urt som på samisk ble kalt “Idne” og en urt som ble kalt “Livdnjo” og:
1) med roten av engsyre (rumex acetosa linn),
2) med blomstene til Galio Vero Linn (trolig marianøkleblom: Primula veris),
3) med einer mose (Lichen junioerinus Linn),
4) med lys mose (Lichen candelarius Linn),
5) med løvet av Betula nana Linn (kjerringris eller dvergbjørk: Betula Nana),
6) samt av Betula alba Linn dvs. bjørk eller bjerk.
Side 372: I tillegg til å bruke Jamne så farget samene garn gult med en urt som på samisk ble kalt “Idne” og en urt som ble kalt “Livdnjo” og:
1) med roten av engsyre (rumex acetosa linn),
2) med blomstene til Galio Vero Linn (trolig marianøkleblom: Primula veris),
3) med einer mose (Lichen junioerinus Linn),
4) med lys mose (Lichen candelarius Linn),
5) med løvet av Betula nana Linn (kjerringris eller dvergbjørk: Betula Nana),
6) samt av Betula alba Linn dvs. bjørk eller bjerk.
Knud Leem viste med sine illustrasjoner av teltdukene, som ble brukt tidlig på 1700-tallet, at mønstrene i de samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare enkle striper. Knud Leem showed in the illustrations of the Sami tents that the patterns on the woven textiles used in the early 1700's were more complex than simple stripes.
Carl von Linné skriver på side 83 i sine ungdomsskrifter at samene til rødfarging brukte “Tormentilla, quod notabile” som alltid vokser i mose, men det ser ut til at rødfargen som kommer fra roten til denne planten (cortex internus Alni) er brukt til farging av skinn, seltøy, remmer og hansker. Farging av garn eller tråd er ikke nevnt av von Linné.
Det er også kjent at samene har brukt barken av Or treet for å farge symbolene på runebommen med rødt.
Foto av Olve Utne, 2011. Samisk oppstadvev med et greneteppe som er utstilt på Norsk Folkemuseum i Oslo. På Folkemuseet finnes det også eldgamle samiske oppstad-vevstoler, en er laget av trestammer. De samiske oppstadvevene likner på de vevene som ble brukt i det arkaiske Romerriket i hele Europa og i Nord-Afrika og i Asia. Den samme type vev er også brukt av urbefolkningene i Amerika. Sami Vertical or Warp Weighted loom with textile exhibited at Norsk Folkemuseum in Oslo, Norway. There are much older types of Sami vertical looms at Norsk Folkemuseum, one which is made of tree trunks. The Sami vertical looms resemble the looms from the Archaic Roman Empire all over Europe, in North-Africa and in Asia. The same types of looms are also used by the Native Americans.
Carl von Linné skriver på side 83 i sine ungdomsskrifter at samene til rødfarging brukte “Tormentilla, quod notabile” som alltid vokser i mose, men det ser ut til at rødfargen som kommer fra roten til denne planten (cortex internus Alni) er brukt til farging av skinn, seltøy, remmer og hansker. Farging av garn eller tråd er ikke nevnt av von Linné.
Det er også kjent at samene har brukt barken av Or treet for å farge symbolene på runebommen med rødt.
The traditional Vertical Loom i.e. Warp Weighted loom of the Sami
(Sámigiella: Rátnostuolet)
This text is from a book by Knud Leem and is translated from Old Danish. To make it readable the text is somewhat altered. The book is linked in the start of this blog.
Page 372 in a book by Knud Leem (published in Copenhagen, 1767). The women's work: The woven blankets were used by the sea - and mountain Sami to sleep under, and those woven blankets which are somewhat worn were by the mountain Sami attached to poles and used as tent canvas. Most of these woven carpets are made with thin wool treads, and the color is white with a broad black or deep gray rim around the edges, and the broad striped with white and black, or white and gray broad stripes. Some are preliminary work of fine threads with stripes of many colors as completely yellow and red.
This text is from a book by Knud Leem and is translated from Old Danish. To make it readable the text is somewhat altered. The book is linked in the start of this blog.
Page 372 in a book by Knud Leem (published in Copenhagen, 1767). The women's work: The woven blankets were used by the sea - and mountain Sami to sleep under, and those woven blankets which are somewhat worn were by the mountain Sami attached to poles and used as tent canvas. Most of these woven carpets are made with thin wool treads, and the color is white with a broad black or deep gray rim around the edges, and the broad striped with white and black, or white and gray broad stripes. Some are preliminary work of fine threads with stripes of many colors as completely yellow and red.
The vertical loom consists of two tall and thick pillars and at the upper end there is a loose warp- beam that reaches from one pole to the other. Regarding the aforementioned beam, the warp (yarn) is attached to the upper part. A portion of the warp (yarn) is left flowing in a distance from the warp-beam to the ground. Then, the hand and not a shuttle are used to merge and attach the woven fabric. Instead of using a beater (spoon) to press the weave-threads, a flat hand shifting between a horizontal and a vertical position is used. [Watch Youtube video: Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv it is linked previously in this blog]
Let there be an opening fit for the hand between the warp-yarn parts, the second part of the warp yarn goes in a diagonal line down from the beam and out over a rod (the rod is laid lengthwise straight across the above mentioned posts with two short extending ends). At the bottom end of the warp-yarn there are fastened stones to prevent the yarn to hang limply, the weight of the stones keep the yarn tight and stretched
Woof-threads is inserted in the aforementioned manner and woven in with the hand, first at the top close the warp beam. That means, one starts from the top in the weaving of the carpet.
As the fabric is produced the warp beam of the Lapland loom is eventually surrounded by the woven blanket. The trim of the carpet is fringed with a mixture of mutton - and hare-wool. All of this is the work of women.
Page 372: In addition to using Jamne, the Sami colored yarns yellow with an herb which in the Sami language was called "Idne" and an herb called "Livdnjo" and:
1) with the root of common sorrel (rumex acetosa linn)
2) with flowers of Galio Vero Linn (very likely wild primrose: Primula Veris)
3) with juniper moss (Lichen junioerinus Linn)
4) with light moss (lichen candelarius Linn)
5) with the leaves of Betula nana Linn (Arctic Dwarf Birch),
6) and of Betula alba Linn i.e. birch.
Gjentar: Knud Leem (1767) viste med sine illustrasjoner av teltene som ble brukt tidlig på 1700-tallet at mønstrene i samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare de striper som brukes i de enkleste greneteppene. As already written: Knud Leem showed in the illustrations of the tents that the patterns on the woven textiles used in early the 1700's by the Sami people were more complex than simple stripes.
Carl von Linné writes on page 83 in his “ungdomsskrifter” that for red color the Sami used "Tormentilla, quod notabile" which always grows in moss, but it seems that the red color comes from the root of this plant (cortex internus Alni) and is used to dyeing of leather, harness, belts and gloves. Coloring of yarn or thread is not mentioned by von Linné. It is common knowledge that the Sami people dyed the symbols on the Runic drumheads with Alder Bark (for a rich red color).
Youtube video, Norsk Folkemuseum:
Glimt fra greneveving - Manndalen, Troms 1955 (stumfilm). Weaving on a warp weighted loom, Manndalen, Troms in Norway, 1955.
Grenevev del 2 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)
Grenevev del 3 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)
Eksempler på andre vevde tekstiler brukt av samene. Other examples of woven textiles used by the Sami people.
© Nord-Troms Museum. NTRMF42-03137. Samer i Nordreisa i Troms fylke. Gunhild Marie Inger Anna Siri og Nils Isak Persen Siri. Fotografiet er fra 1940. Kvinnen bruker et vevd samisk belte. Sami mother with child in Nordreisa (1940), Troms County in Norway. The woman is wearing a woven belt.
Youtube video, Norsk Folkemuseum:
Glimt fra greneveving - Manndalen, Troms 1955 (stumfilm). Weaving on a warp weighted loom, Manndalen, Troms in Norway, 1955.
Eksempler på andre vevde tekstiler brukt av samene. Other examples of woven textiles used by the Sami people.
Historie - History
The Vertical loom has been used in Europe since the Bronze Age, and is depicted on ancient Greek vases from about 600-550 BCE. The warp weighted (i.e. Vertical) loom type is related to and used since the archaic Greek and Roman periods, related to the cultures of the archaic Roman Empire, before the introduction of Christianity by the invading Eastern Romans from Byzantium during the medieval period.
Oppstadveven har vært brukt i Europa fra bronsealderen og er avbildet på greske vaser ca. 600-550 BCE. Oppstå eller oppstadvev er relatert til og er brukt i Europa siden den arkaiske Greske og Romerske perioden, tilknyttet kulturene i det arkaiske Romerriket og ble spesielt mye brukt her inntil middelalderen før de kristne østlige romerne fra Bysants invaderte Vest-Europa.
1) Greek hand loom. Satire Odysseus and Kirke drawing after a Boeotian vase . Skyphos Ashmolean Museum Oxford. Gresk vev malt på antikk vase med satire av Odysseus og Kirke, utstilt i Oxford, UK.2) Archaic Greek Weaving weights for Vertical Loom at Keramikos Museum, Athens. Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 12, 2009. Greske vekter for veving.
3) Telemachus and Penelope with her loom. Drawing after an ancient Greek Vase. Tegning etter en eldgammel gresk vase.
4) Catalonia Badalona Museu De Badalona Peses. Roman Empire loom. Barcelona, Catalinya. Spain. My beautiful picture photo by Friviere, 2007. Oppstad vev fra Catalonia, arkaiske Romerriket i Spania.
5) Roman Museum in Butchery Lane, Canterbury, Kent. Displayed evidence for archaic Roman Empire spinning and weaving weights in the UK. Photo by Linda Spashett, 2010. Vekter for veving fra det arkaiske Romerriket i Cantebury, Kent i UK.
6) Reconstructed wrap weighted loom in house. Hedeby, Haithabu or Haddeby, Schleswig-Holstein in Germany. Photo Karl - Erik Ballak, 2008. Rekonstruert oppstadvev i Hedeby, Tyskland.
7) Women weaving - vertical loom - in an archaic Roman Empire House in Nijmegen, Netherlands. Photo by Wolfgang Sauber 2006. Kvinner som vever på en oppstadvev fra det arkaiske Romerriket i Nederland.
Roughly about this loom in history: There were two different Roman periods in Europe: 1) The archaic Western Roman Empire that was governed from Rome until about 400 CE. This period is closely related to the archaic Greeks. 2) The Eastern Christian Roman Empire governed from Byzantium after about 400 CE. Because the areas of South Eastern Europe (including Turkey) was part of the Archaic Roman Empire before about 400 CE this loom type was used and widely distributed also in eastern Europe. The Christian eastern Romans from Eastern-Europe i.e. Byzantium were the ones that attacked and robbed the Western Roman Empire in the 400’s CE. Many Christian Romans were later displaced (pressured) into Western Europe in the medieval period because of the Muslim expansions before the Ottoman Empire was established in 1299. The vertical loom was widely in use throughout Europe until the Christian invasions during the medieval period, however the warp-weighted loom were used by some populations until the 1900's, and is still used by a few weavers. The design and technology of the warp weighted loom have changed somewhat when used for e.g. weaving of tapestries, however a few weavers are still using the older types and techniques of vertical looms (ref. previously linked video in this blog from Manndalen, Troms County in Norway). Originally the vertical loom was made with an axe and wood-plugs, it is possible to dismantle the loom, it is easy to transport and to install and use in a tent. In the following links with English language you can see 1) How the vertical loom is made with an axe. 2) Learn some of the history of the warp-weighted loom and how it is built, and watch 3) an example of how easy it is to build and use the old type of vertical loom.
Mer om veven i historien i grove trekk: Det var to forskjellige romerske perioder i Europa: 1) De arkaiske vestlige romerne som ble styrt fra Roma før ca. 400. Denne perioden er nært tilknyttet det arkaisk greske. 2) De østlige kristne romerne som ble styrt fra Bysants etter ca. 400 CE. Fordi det sørøstlige Europa (inklusive Tyrkia) opprinnelig var del av det arkaiske Romerriket før ca. 400 CE så var oppstad-vevstol brukt vidstrakt også i Øst-Europa. Det var de kristne østlige Romerne fra Bysants som angrep og røvet de vestlige romerne på 400-tallet CE. Mange av de kristne romere fra øst ble senere fortrengt (presset ut) fra Øst-Europa og inn i Vest-Europa i løpet av middelalderen på grunn av islamsk ekspansjon, allerede før etableringen av det Ottomanske riket i 1299. Oppstadveven var svært mye brukt i hele Europa inntil de kristne invasjonene i Middelalderen, men oppstadveven ble brukt i enkelte kulturer helt til 1900-tallet og er fremdeles i bruk av noen få vevere. Utformingen og teknologien til oppstadveven har endret seg noe (for eksempel når den brukes til billedvev), men noen vevere bruker fremdeles de gamle typene av oppstå-vev og gamle teknikker (se tidligere lenket video i bloggen fra Manndalen i Troms, Norge) Opprinnelig ble oppstadveven laget med øks og tre-plugger, den kan demonteres, er enkel å transportere og brukes i telt. I de tre lenkede videoene kan du se 1) hvordan man lager veven med øks. 2) Lære noe om historien til oppstadveven og hvordan den er bygd og se 3) et eksempel på hvordan man enkelt kan bygge en enkel oppstadvev og å veve på den.
2) Samisk båndvev avbildet i boken Lapponica av Scheffer, 1674. Rigid heddle loom of Nordic Laplanders - History of Lapland- by Scheffer 1674.
