Finnmark, Norway (R. Bonaparte, 1884): 1. Rasmus Josefsen Utsi. 2. Mikel Mikelsen Hetta. 3.Jol Andersen. 4.Ivar Samuelsen. 5. Anders Andersen Ellen.

12/1/11

Sami Vertical Looms and Weaving. Photos & Old Text - Samiske vevstoler og veving. Foto & gammel tekst


Oppstadvev med åkle fra Maihaugen Museum. Oppstadveven er trolig fra perioden 1750-1850. Opprinnelsen til den er en samisk Uppstadgogn, skriver museet. English: This vertical loom with tapestry is likely from the period 1750-1850. It originates from the Sami Vertical loom (warp-weighted loom). Foto er brukt med tillatelse fra Ine Eriksen.

Samene bruker tradisjonelt vevde tekstiler til for eksempel teltduk, tepper, seil til båter, til klær og på komsene som babyer bæres i. The Sami traditionally use woven textiles for tent canvas, carpets, sails for boats, for clothing and on cradleboards (komse) for carrying babies. Les mer og se flere bilder som angår samisk veving i det lenkede blogginnlegget: Read more and see photos in this blog post

I boken Lapska offerplatsfynd från järnålder och medeltid i de svenska lappmarkerna av Inga Sering (1956) rapporteres det om rester av finere og tykkere ull tråd og tekstil i for eksempel Rautasjaure i Sverige. Det vevde ullstoffet som er rapportert er vevd i firskaft (firskafts vevnad).


Beskrivelse over Finmarkens Lapper av Knud Leem, 1767. Det Kongelige Wæysenhuses Bogtrykkerie, Kiøbenhavn. Les mer om Knud Leem: Om Knud Leem fra SNL

Tradisjonell Samisk oppstadvev eller oppstå vev (sv. Varptyngd väv)
(Sámigiella: Rátnostuolet)
I denne beskrivelsen er teksten til Knud Leem oversatt fra gammeldansk til norsk. Jeg har endret på noen formuleringer for at teksten skal være lesbar, men noe av den gamle stilen er beholdt. Det er mulig å lese originalteksten på side 372 i den lenkede boken over.

Kvinnenes arbeider: De vevde ulltepper som brukes av sjø – og fjell lapper til å sove under, og de tepper som er halvveis slitt festes av fjell-lappene til stenger og brukes som teltduk. De fleste slike tepper lages av tynne ulltråder, og fargen er hvit med en bred sort eller en bred grå rand i kantene, av og til bredstripede med hvite og sorte, eller hvite og grå brede striper. Noen blir forarbeidet av finere tråder med striper i mange farger slik som helt gule og røde.

Foto av en svensk Rana, på svensk er en smal Rana kalt Vepa. På samisk kalles dette vevde teppet for Rátnu eller Rádno. På norsk kalles dette vevde teppet for Grene eller Åkle. Photo of a Swedish textile called Rana or Ratnu. A narrow sized Rana is called Vepa in Swedish language. In Sami language this woven textile is called Rátnu or Rádno. In norwegian language it is called Grene or Åkle. Read more about the word used in different languages / Les mer om ordet slik det er brukt i ulike språk: Rádno, Ratnō, Rana

Veven består av to høye og tykke stolper og på den øverste enden er det en løs vevbom som rekker fra den ene stolpen til den andre. Rennegarnet festes på den øverste delen av den nettopp omtalte vevbommen. En del av rennegarnet lar man ligge i en strekning fra bommen ned mot bakken. Deretter brukes hånden og ikke en skyttel til å flette og feste vevnaden. Istedenfor å anvende vevskje så trykkes trådene sammen med en oppad og en nedvendt flat-hånd.

Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv


Man lar det bli åpning mellom rennetrådene slik at det er plass til hånden, den andre del av rennegarnet faller i en skrå linje ned fra vev-bommen og over en stang (stangen ligger med lengden på tvers over de to forannevnte stolper med to utstående korte ender). I nederste ende av rennegarnet festes det steiner for å unngå at rennegarnet henger slapt, med steinenes tyngde holdes garnet stramt og utstrakt.
Islett-trådene innsettes på den nevnte måte og veves inn med hånden, aller først øverst og nært den nevnte vev-bommen. Det vil si at man begynner ovenfra med vevingen av teppet. Etter hvert som vevnaden produseres og omdreies på vevbommen til Lappenes vevstol så blir bommen etterhvert omgitt av ullteppet. På endene av teppet så knyttes det kanter med en blanding av fåre – og hareull. Alt dette er arbeidet til kvinner.



Sami with woven blankets sleeps in a Lavvo tent. Samer sover med grenetepper over seg i en lavvo. From Knud Leem, 1767.

Side 372: I tillegg til å bruke Jamne så farget samene garn gult med en urt som på samisk ble kalt “Idne” og en urt som ble kalt “Livdnjo” og:
1) med roten av engsyre (rumex acetosa linn),
2) med blomstene til Galio Vero Linn (trolig marianøkleblom: Primula veris),
3) med einer mose (Lichen junioerinus Linn),
4) med lys mose (Lichen candelarius Linn),
5) med løvet av Betula nana Linn (kjerringris eller dvergbjørk: Betula Nana),
6) samt av Betula alba Linn dvs. bjørk eller bjerk.


Lavvo tents of the Nordic Sami people with woven patterned textiles. Samenes Lavvo med mønstrede vevde tepper. Knud Leem, 1767.

Knud Leem viste med sine illustrasjoner av teltdukene, som ble brukt tidlig på 1700-tallet, at mønstrene i de samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare enkle striper. Knud Leem showed in the illustrations of the Sami tents that the patterns on the woven textiles used in the early 1700's were more complex than simple stripes.

Carl von Linné skriver på side 83 i sine ungdomsskrifter at samene til rødfarging brukte “Tormentilla, quod notabile” som alltid vokser i mose, men det ser ut til at rødfargen som kommer fra roten til denne planten (cortex internus Alni) er brukt til farging av skinn, seltøy, remmer og hansker. Farging av garn eller tråd er ikke nevnt av von Linné.
Det er også kjent at samene har brukt barken av Or treet for å farge symbolene på runebommen med rødt.

Foto av Olve Utne, 2011. Samisk oppstadvev med et greneteppe som er utstilt på Norsk Folkemuseum i Oslo. På Folkemuseet finnes det også eldgamle samiske oppstad-vevstoler, en er laget av trestammer. De samiske oppstadvevene likner på de vevene som ble brukt i det arkaiske Romerriket i hele Europa og i Nord-Afrika og i Asia. Den samme type vev er også brukt av urbefolkningene i Amerika. Sami Vertical or Warp Weighted loom with textile exhibited at Norsk Folkemuseum in Oslo, Norway. There are much older types of Sami vertical looms at Norsk Folkemuseum, one which is made of tree trunks. The Sami vertical looms resemble the looms from the Archaic Roman Empire all over Europe, in North-Africa and in Asia. The same types of looms are also used by the Native Americans.



The traditional Vertical Loom i.e. Warp Weighted loom of the Sami
(Sámigiella: Rátnostuolet)

This text is from a book by Knud Leem and is translated from Old Danish. To make it readable the text is somewhat altered. The book is linked in the start of this blog.

Page 372 in a book by Knud Leem (published in Copenhagen, 1767). The women's work: The woven blankets were used by the sea - and mountain Sami to sleep under, and those woven blankets which are somewhat worn were by the mountain Sami attached to poles and used as tent canvas. Most of these woven carpets are made with thin wool treads, and the color is white with a broad black or deep gray rim around the edges, and the broad striped with white and black, or white and gray broad stripes. Some are preliminary work of fine threads with stripes of many colors as completely yellow and red.

Foto av to svenske Rana, på svensk er en smal Rana kalt Vepa. Rosengang (sv. Rosengång) er en vanlig vevteknikk til Rana og brukes over hele Sverige.På samisk kalles dette vevde teppet for Rátnu eller Rádno. På norsk kalles dette vevde teppet for Grene eller Åkle. Photo of two Swedish textiles called Rana or Ratnu. A narrow sized Rana is called Vepa in Swedish language. In Sami language this woven textile is called Rátnu or Rádno. In norwegian language it is called Grene or Åkle. Read more about the word used in different languages / Les mer om ordet slik det er brukt i ulike språk: Rádno, Ratnō, Rana


The vertical loom consists of two tall and thick pillars and at the upper end there is a loose warp- beam that reaches from one pole to the other. Regarding the aforementioned beam, the warp (yarn) is attached to the upper part. A portion of the warp (yarn) is left flowing in a distance from the warp-beam to the ground. Then, the hand and not a shuttle are used to merge and attach the woven fabric. Instead of using a beater (spoon) to press the weave-threads, a flat hand shifting between a horizontal and a vertical position is used. [Watch Youtube video: Greneveving - Rátnogođđin del 4.flv it is linked previously in this blog]

Samisk vevskje med vakkert mønster fra Västerbotten i Sverige. Uansett hva Leem skriver så brukte samene også vedskje under vevingen. A beautifully decorated loom beater (tool) with traditional Sami decorations from Västerbotten in Sweden. The Sami used beaters when weaving using the vertical loom.


Let there be an opening fit for the hand between the warp-yarn parts, the second part of the warp yarn goes in a diagonal line down from the beam and out over a rod (the rod is laid lengthwise straight across the above mentioned posts with two short extending ends). At the bottom end of the warp-yarn there are fastened stones to prevent the yarn to hang limply, the weight of the stones keep the yarn tight and stretched
Woof-threads is inserted in the aforementioned manner and woven in with the hand, first at the top close the warp beam. That means, one starts from the top in the weaving of the carpet.

As the fabric is produced the warp beam of the Lapland loom is eventually surrounded by the woven blanket. The trim of the carpet is fringed with a mixture of mutton - and hare-wool. All of this is the work of women.

Page 372: In addition to using Jamne, the Sami colored yarns yellow with an herb which in the Sami language was called "Idne" and an herb called "Livdnjo" and:
1) with the root of common sorrel (rumex acetosa linn)
2) with flowers of Galio Vero Linn (very likely wild primrose: Primula Veris)
3) with juniper moss (Lichen junioerinus Linn)
4) with light moss (lichen candelarius Linn)
5) with the leaves of Betula nana Linn (Arctic Dwarf Birch),
6) and of Betula alba Linn i.e. birch.
Gjentar: Knud Leem (1767) viste med sine illustrasjoner av teltene som ble brukt tidlig på 1700-tallet at mønstrene i samiske vevde tepper var mer komplekse enn bare de striper som brukes i de enkleste greneteppene. As already written: Knud Leem showed in the illustrations of the tents that the patterns on the woven textiles used in early the 1700's by the Sami people were more complex than simple stripes.

Carl von Linné writes on page 83 in his “ungdomsskrifter” that for red color the Sami used "Tormentilla, quod notabile" which always grows in moss, but it seems that the red color comes from the root of this plant (cortex internus Alni) and is used to dyeing of leather, harness, belts and gloves. Coloring of yarn or thread is not mentioned by von Linné. It is common knowledge that the Sami people dyed the symbols on the Runic drumheads with Alder Bark (for a rich red color).

Youtube video, Norsk Folkemuseum:
Glimt fra greneveving - Manndalen, Troms 1955 (stumfilm). Weaving on a warp weighted loom, Manndalen, Troms in Norway, 1955.
Grenevev del 2 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)
Grenevev del 3 av 3 - Olderdalen og Manndalen 1947 (stumfilm)


Eksempler på andre vevde tekstiler brukt av samene. Other examples of woven textiles used by the Sami people.

© Nord-Troms Museum. NTRMF42-03137. Samer i Nordreisa i Troms fylke. Gunhild Marie Inger Anna Siri og Nils Isak Persen Siri. Fotografiet er fra 1940. Kvinnen bruker et vevd samisk belte. Sami mother with child in Nordreisa (1940), Troms County in Norway. The woman is wearing a woven belt.


© Nord-Troms Museum NTRMF42-03234. Samiske kvinner og et barn fra Nordreisa i Troms. Den første kvinnen er Marit Johnsdatter Utsi. Fotografiet er fra 1924. Her kan du se vevde sjal, belter og bånd. Sami women and child in Nordreisa (1924), Troms County in Norway. Woven shawls, belts and bands.


Flickr Photo by Michelle Schantz, 2011. Woven shoe bands. Traditional shoes with woven shoe bands worn by a Saami girl in Karasjok, Norway. Vevde skobånd. Tradisjonelle samiske sko med vevde skobånd til samejente fra Karasjok, Norge.


Historie - History



The Vertical loom has been used in Europe since the Bronze Age, and is depicted on ancient Greek vases from about 600-550 BCE. The warp weighted (i.e. Vertical) loom type is related to and used since the archaic Greek and Roman periods, related to the cultures of the archaic Roman Empire, before the introduction of Christianity by the invading Eastern Romans from Byzantium during the medieval period.
Oppstadveven har vært brukt i Europa fra bronsealderen og er avbildet på greske vaser ca. 600-550 BCE. Oppstå eller oppstadvev er relatert til og er brukt i Europa siden den arkaiske Greske og Romerske perioden, tilknyttet kulturene i det arkaiske Romerriket og ble spesielt mye brukt her inntil middelalderen før de kristne østlige romerne fra Bysants invaderte Vest-Europa.
1) Greek hand loom. Satire Odysseus and Kirke drawing after a Boeotian vase . Skyphos Ashmolean Museum Oxford. Gresk vev malt på antikk vase med satire av Odysseus og Kirke, utstilt i Oxford, UK.
2) Archaic Greek Weaving weights for Vertical Loom at Keramikos Museum, Athens. Photo by Giovanni Dall'Orto, Nov 12, 2009. Greske vekter for veving.
3) Telemachus and Penelope with her loom. Drawing after an ancient Greek Vase. Tegning etter en eldgammel gresk vase.
4) Catalonia Badalona Museu De Badalona Peses. Roman Empire loom. Barcelona, Catalinya. Spain. My beautiful picture photo by Friviere, 2007. Oppstad vev fra Catalonia, arkaiske Romerriket i Spania.
5) Roman Museum in Butchery Lane, Canterbury, Kent. Displayed evidence for archaic Roman Empire spinning and weaving weights in the UK. Photo by Linda Spashett, 2010. Vekter for veving fra det arkaiske Romerriket i Cantebury, Kent i UK.
6) Reconstructed wrap weighted loom in house. Hedeby, Haithabu or Haddeby, Schleswig-Holstein in Germany. Photo Karl - Erik Ballak, 2008. Rekonstruert oppstadvev i Hedeby, Tyskland.
7) Women weaving - vertical loom - in an archaic Roman Empire House in Nijmegen, Netherlands. Photo by Wolfgang Sauber 2006. Kvinner som vever på en oppstadvev fra det arkaiske Romerriket i Nederland.

Roughly about this loom in history: There were two different Roman periods in Europe: 1) The archaic Western Roman Empire that was governed from Rome until about 400 CE. This period is closely related to the archaic Greeks. 2) The Eastern Christian Roman Empire governed from Byzantium after about 400 CE. Because the areas of South Eastern Europe (including Turkey) was part of the Archaic Roman Empire before about 400 CE this loom type was used and widely distributed also in eastern Europe. The Christian eastern Romans from Eastern-Europe i.e. Byzantium were the ones that attacked and robbed the Western Roman Empire in the 400’s CE. Many Christian Romans were later displaced (pressured) into Western Europe in the medieval period because of the Muslim expansions before the Ottoman Empire was established in 1299. The vertical loom was widely in use throughout Europe until the Christian invasions during the medieval period, however the warp-weighted loom were used by some populations until the 1900's, and is still used by a few weavers. The design and technology of the warp weighted loom have changed somewhat when used for e.g. weaving of tapestries, however a few weavers are still using the older types and techniques of vertical looms (ref. previously linked video in this blog from Manndalen, Troms County in Norway). Originally the vertical loom was made with an axe and wood-plugs, it is possible to dismantle the loom, it is easy to transport and to install and use in a tent. In the following links with English language you can see 1) How the vertical loom is made with an axe. 2) Learn some of the history of the warp-weighted loom and how it is built, and watch 3) an example of how easy it is to build and use the old type of vertical loom.

Mer om veven i historien i grove trekk: Det var to forskjellige romerske perioder i Europa: 1) De arkaiske vestlige romerne som ble styrt fra Roma før ca. 400. Denne perioden er nært tilknyttet det arkaisk greske. 2) De østlige kristne romerne som ble styrt fra Bysants etter ca. 400 CE. Fordi det sørøstlige Europa (inklusive Tyrkia) opprinnelig var del av det arkaiske Romerriket før ca. 400 CE så var oppstad-vevstol brukt vidstrakt også i Øst-Europa. Det var de kristne østlige Romerne fra Bysants som angrep og røvet de vestlige romerne på 400-tallet CE. Mange av de kristne romere fra øst ble senere fortrengt (presset ut) fra Øst-Europa og inn i Vest-Europa i løpet av middelalderen på grunn av islamsk ekspansjon, allerede før etableringen av det Ottomanske riket i 1299. Oppstadveven var svært mye brukt i hele Europa inntil de kristne invasjonene i Middelalderen, men oppstadveven ble brukt i enkelte kulturer helt til 1900-tallet og er fremdeles i bruk av noen få vevere. Utformingen og teknologien til oppstadveven har endret seg noe (for eksempel når den brukes til billedvev), men noen vevere bruker fremdeles de gamle typene av oppstå-vev og gamle teknikker (se tidligere lenket video i bloggen fra Manndalen i Troms, Norge) Opprinnelig ble oppstadveven laget med øks og tre-plugger, den kan demonteres, er enkel å transportere og brukes i telt. I de tre lenkede videoene kan du se 1) hvordan man lager veven med øks. 2) Lære noe om historien til oppstadveven og hvordan den er bygd og se 3) et eksempel på hvordan man enkelt kan bygge en enkel oppstadvev og å veve på den.


1) Old Nordic Warp Weighted (i.e. Vertical) Loom. Picture from Project Gutenberg Book. In museums you can see real warp-weighted looms used by the Sami in Norway, Sweden, Finland and Russia e.g.: Search for the word combination: "samisk greneveving". Dette er en nordisk oppstad vev som ble brukt av samene i Norden og Russland. I ulike museumssamlinger så kan du se oppstadvever brukt av de norske samene for eksempel: Søk på ordkombinasjonen: "samisk greneveving". Teksten som følger bildet / Text under the picture in Ancient Egyptian and Greek Looms. by H. Ling Roth (1913): "Illustration of a Scandinavian warp weighted loom in the Copenhagen Museum. The illustration is taken from Montelius’ Civilisation of Sweden in Heathen Times, translated by the Rev. F. H. Woods, London, Macmillan & Co., 1888, p. 160."
2) Samisk båndvev avbildet i boken Lapponica av Scheffer, 1674. Rigid heddle loom of Nordic Laplanders - History of Lapland- by Scheffer 1674.

9/13/11

Sami art - Samisk kunst av Tomas Colbengtson


Kunstneren Tomas Colbengtson fra Tärnaby, Västerbotten i Sverige er her på Áttje Museum med en utstilling som varer fra den 3 september- 30 oktober 2011. Tomas Colbengtson from Tärnaby in Sweden, with an exhibit at Áttje Museum from 3. september to 30. October. Photo: Simon Klenell.

Historien / History: Screentryck or Screen print. Art by Tomas Colbengtson, 2011. Photo: Nils Agdler.

Rajd / Raid. Artist: Tomas Colbengtson, 2011. Read more: Graal Glass. Les mer: Graal Glass.

Tvilling 2 / Twin 2: Artist Tomas Colbengtson, 2011. Graal-glas. Photo: Nils Agdler.

Systrar / Sisters. Artist Tomas Colbengtson, 2011. Graal-glas. Photo: Nils Agdler.

Vero gierkie, Tribute stone / Tribut sten. Graal glas. Artist: Tomas Colbengtson, 2011. Photo: Nils Agdler.

Oddasat, fra utstillingen av kunsten til Tomas Colbengtson i Samisk Kunstnersenter 13 januar, 2011.

Norridentitet - Northern Identity. Screen aluminum. Artist: Tomas Colbengtson, 2011.

9/7/11

Coastal Sami - Kystsamer - Boats - Båter & Gakti

Coastal Sami men in Norway. 1930s. Kystsamer i Norge i 1930-årene. Photo by Andreas Moe eller Sigrid Moe. Flickr Photo by Trondheim Byarkiv, 2010. Klikk på bildene for større format.


Sea Saami and Boat building - Sjøsamer og båtbygging

Boats in Vardø harbor, Finnmark in Norway. Båter i Vardø havn. NMFF.002141. Foto av Ellisif Wessel. Ca. århundreskiftet 1800-1900. Flickr Photo av Preus Museum, 2010.

Sami people in "gakti" (i.e. traditional Sami outfit) are baiting a longline at the quay in Kiberg, Finnmark in Norway. Samiske folk i gakti eller kofter agner liner på brygga i Kiberg, Nord-Varanger. NMFF.002145. Foto av Ellisif Wessel ca. århundreskiftet 1800-1900. Flickr Photo av Preus Museum, 2010. Klikk på bildet for å se hele.

Two boats and a man in Grense Jacobselv - Dimianoff. This is on the Russian side of the border. This kind of boat was built by the Sami in the Russian areas. To båter og en mann i Grense Jacobselv - Dimianoff. På russisk side. Dette er en type båt som ble bygd av samene i de russiske områdene. NMFF.002112. Foto av Ellisif Wessel, ca. århundreskiftet 1800-1900. Flickr Photo av Preus Museum, 2010.

Coastal Sami fur trader, Norway in the 1930s. Kystsamisk pelsselger i Norge i 1930-årene. Foto av Andreas Moe eller Sigrid Moe. Flickr photo by Trondheim Byarkiv, 2010.

Coastal Sami Norway in the 1930s. Kystsamer i Norge i 1930-årene. Foto by Andreas Moe eller Sigrid Moe. Photo owner is Flickr Trondheim Byarkiv, 2010. Klikk på bildet for å se hele.

Marit Banne with her child Inga from Sør-Varanger in Norway. About 1897. Portrett av Marit Banne med datteren Inga fra ca. 1897. Fra Sør-Varanger i Norge. NMFF.002159. Foto av Ellisif Wessel. Flickr Photo by Preus museum, 2010.

Foto av Per-Ivar Somby, 2011. Samiske kofter Catwalk, fashion and costumes from Sápmi: 1) Sami Gakti with shawl. Samisk kofte med sjal. 2) Woven Sami shawl in wool. Vevd samisk ullsjal. 3) Samisk luhkka/ poncho. Samefolkets dag. 4) Samekofter/ Sami gakti i.e traditional sami clothing. Flickr Photo by Per-Ivar Somby, 2011.

Foto av Per-Ivar Somby, 2011. Samisk kofte. Sami gakti.

Swedish Sami. Svensk same. Flickr Photo by John Boyd (Taisau), 2004.

Livreima. Samisk belte laget til John Monsen. Sami belt made for John Monsen. Photo by Ingen Grenser, 2009.
Traditonal Sami Clothing in Sweden. Tradisjonelle samiske klær i Sverige. Photo by taisau, 2004.

4/8/11

3/7/11

Reinbeitekommisjonen 1913 & Old photos - Gamle foto & An old book - En gammel bok

Reindeer herder "Lago" in Rievsatvagge, Troms, Norway. Reinsdyrgjeter "Lago" i Rievsatvagge, Troms fylke i Norge. Photo by Fil. dr. J.E. Rosberg, professor ved Helsingfors Universitetet. 29 August 1915. Flickr photo by Riksarkivet (National Archives of Norway).


Timbered houses and a Sami man in Rokkomborre and two mountains east of Vaggadak, Troms county, Norway. Tømmer hus og en samisk mann som går langs veien i Rokkomborre, og to fjell øst for Vaggadak, Troms, Norge. Photo by Konrad Nielsen, 25 May 1914. Flickr photo by Riksarkivet (National Archives of Norway).


Reinbeitekommisjonen av 1913


En bok på svensk som kan lastes ned: De svenska Nomadlapparnas flyttingar till Norge i äldre och i nyare tid av K. B. Wiklund, 1908.


Turf hut - Gamme - Rostadalen, Rosta - Troms county, Norge- Norway. Sætermogammen. 20 May 1915. Photo P. Lorenz Smith. Flickr photo by Riksarkivet (National Archives of Norway).

Nordlands boat, people and landscape. Nordlandsbåt, folk og landskap i Njallevarre, Kjosbotn & Lyngseidet, Troms county, Norway - Norge. 13 May 1914. Photo by Fil. dr. Gunnar Ekman, docent ved Helsingfors Universitetet. Flickr photo by Riksarkivet (National Archives of Norway).

1/30/11

Lexicon Lapponicum (1780): "Saiwa Muora" - Yggdrasil & Nordisk Mytologi / Nordic Mythology

Yggdrasil. Et hellig tre i Nordisk mytologi. The mundane tree or a holy tree in Nordic mythology.

"Saiwa Moura" (Sámi) = "Holy tree" (English) is a tree that has been cultivated. Saiwa muora is historically a holy tree of the Sami people and another mythological tree in the Nordic is called "Yggdrasil. Is Saiwa Muora and Yggdrasil the same tree or are there several similar ancient mythologies in the Nordic?

"Saiwa Muora" (Sámi) = "Hellig tre" (norsk), det er et tre som er dyrket. Saiwa Muora er tilbake i historien et hellig tre for det samiske folket og et annet mytologisk tre i norden kalles "Yggdrasil". Er Saiwa Muora og Yggdrasil det samme treet eller er det flere liknende eldgamle mytologier i Norden?
"Saiw and Saiwa" means "Holy": Lexicon Lapponicum by Erico Lindahl and Johanne Öhrling, 1780.

Page 477. “Saiw” or “Saiwa” means “holy”. "Saiwa ware" means "Holy Mountain". "Saiwa kedke" means "Holy stone". "Saiwa jaure" means "holy lake". "Saiwa muora" means "Holy tree" or "a tree that has been cultivated". "Saiwa quele" means "a holy fish" or "a fish that has a religious meaning". All meaning of "Saiwa kedke" is not translated from Latin. The last word mentioned on this page is "Saka".

The meaning of these Sami words have changed over time and in the most frequently spoken dialect (i.e. Northern Sami) at present time, the old meanings are more or less lost. However, the word "holy" is still somewhat similar i.e. between the Lule Sami dialect as it is spoken at present and the word "Saiwa" as it is written in Lexicon Lapponicum (1780). According to an informant Mikko Korhonen have written that the presently used word "Sájvva" in the Lulesami dialect means "Holy lake or holy mountain" (only for places related to religious offerings).

Side 477: “Saiw” eller “Saiwa” betyr “hellig”. Saiwa ware" betyr "Hellig fjell". "Saiwa kedke" betyr "Hellig stein". "Saiwa jaure" betyr "Hellig innsjø". "Saiwa muora" betyr "Hellig tre" eller "et tre som er kulivert". "Saiwa quele" betyr "en hellig fisk" eller “en fisk som har religiøs betydning". Hele betydningen av "Saiwa kedke" er ikke oversatt fra Latin. Det sist nevnte ordet på denne siden er “Saka”.

Betydningen av disse samiske ordene har endret seg over tid og i den mest talte dialekten på samisk (dvs. nordsamisk) så er den gamle betydningen mer eller mindre gått tapt. Men i følge en kontakt så er betydningen "hellig" nokså lik mellom nåtidens Lulesamiske dialekt og ordet "Saiwa" slik det nevnes i Lexicon Lapponicum (1780). I følge denne informanten så skriver Mikko Korhonen at det Lulesamiske ordet "Sájvva" også i dag betyr "Hellig innsjø eller hellig fjell", men da kun i forhold til plasser som er tilknyttet religiøse ofringer.

Related to Yggdrasil is the worshipping of reptiles, the depicted reptile is called Nidhogg Nagar. It is observed that the Sami people were reptile worshippers. Old texts and parts of the depicted cosmology on the Sami Noaide drums show that the Sami people worshipped repitiles (e.g. crocodiles and snakes) until the 19th century. The picture shows the dragon Niðhöggr Nagar gnawing the roots of Yggdrasil. From 17th century Icelandic manuscript AM 738 4to, now in the care of the Árni Magnússon Institute in Iceland.

Relatert til Yggdrasil er tilbedelsen av reptiler, reptilen i bildet kalles Nidhogg Nagar. Det er observert at samene var tilbedere av reptiler til det 19. århundre. I gamle tekster og som en del av kosmologien slik den er avbildet på samenes Noaide trommer viser at de tilba reptiler (for eksempel krokodiller og slanger). Bildet viser Nidhogg Nagar som gnager på roten til Yggdrasil, bildet er fra et Islands manuskript fra 1600-tallet AM 738 4to som nå eies av Árni Magnússon Instituttet.
A Crocodile and a snake on a Sami drum from Russian Lapland, published by E. Rae in the late 1800's (click on the picture). There are similar symbols on other Old Sami drums in the link. The generalization in this site of northern drums not having sun-crosses as the central symbol of the drum head is erroneous. The Priest and author Knud Leem in the early 1700’s depicted several northern Sami drums with sun-crosses in Finnmark, Norway and there is additional one drum with a sun-cross exhibited at the Museum in Rovaniemi in Finland.

En krokodille og en slange på en samisk tromme fra Russisk Lapland som ble publisert av E. Rae på slutten av 1800-tallet (klikk på bildet). Man kan se liknende symboler på flere andre gamle samiske trommer i lenken. Generaliseringen som gjøres på dette nettstedet om at nordsamiske trommer (runebommer) ikke har solkors som det sentrale symbolet på trommeskinnet er feilaktig. For eksempel så har Knud Leem på begynnelsen av 1700-tallet avbildet flere nordsamiske trommer med solkors fra Finnmark og det finnes også en med solkors på museum i Rovaniemi, Finland.

Lexicon Lapponicum by Erico Lindahl and Johanne Öhrling, 1780.



"Lapp" = "Lap" = "Lapa"= "Fenn"